Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘alkohol og graviditet’

 

illustrasjonsfoto der en gravid kvinne har et glass vin i hånda

Debatten om bruk av alkohol i svangerskapet har blusset opp igjen i media. Noen innlegg er meget nyanserte og informative. Enkelte innlegg er  imidlertid så unyansert at de kan virke villedende.

Vi har svart på innlegg i  Klassekampen 30. juli, og det gjengir vi her i bloggen:

Når ekspertene villeder

Lege Elisabeth Swensen har 30. juli et innlegg i Klassekampen der hun kritiserer Helsedirektoratets anbefaling om nulltoleranse for bruk av alkohol i graviditet. Hun uttrykker seg også kritisk til forskningen som er gjort om mors bruk av alkohol i svangerskapet og skader på fosteret.
Denne debatten dukker jevnlig opp i mediene. Det er uheldig er at innleggene ofte blir unyanserte. Unyansert informasjon kan ofte misforstås og den kan virke villedende. Når det gjelder bruk av alkohol i graviditet kan det få alvorlige konsekvenser. Swensen skiver blant annet:» Det er dokumentert at risikoen for alkoholrelaterte skader på barnet øker dersom den gravide drikker mye av gangen og ofte- det de fleste vil kalle overforbruk også hos ikke – gravide. «

 

Hva er mye og hva er ofte
Men hvordan skal den gravide vite hva som menes med «mye og ofte» og hvor går grensen for hvor mye alkohol barnet tåler? Er det greit med mye en gang hvis det ikke blir ofte?
Swensen viser til at det i Norge kun er ca 60 barn som hvert år får diagnosen Føtalt Alkohol Syndrom (FAS). Et barn som får diagnosen FAS har blitt påført store og alvorlige skader når det gjelder både vekst, skade på sentralnervesystem og avvikende ansiktstrekk. Det skal større mengde alkohol til for at barnet skal få så omfattende skade. Swensen er sikkert også klar over at barn som har alkoholrelaterte fosterskader kan få andre diagnoser. Alkohol kan påvirke alle fosterets organer. Hjerneutviklingen er mest sårbar for små mengder. En mindre skade, som konsentrasjonssvikt, er det også utfordrende å leve med.

 Ingen sikker nedre grense
I Norge er det en ekspertgruppes arbeid fra 2005 (Alkohol og graviditet, Rapport IS 1284)som hovedgrunnlag for at Helsedirektoratet innførte retningslinje om å anbefale nulltoleranse. Ekspertutvalget gjennomgikk kunnskapsgrunnlaget slik det var på det tidspunkt. En fant at ingen forskningsrapporter kunne fastslå en nedre sikker grense for bruk av alkohol i graviditet.
Etter den tid er det gjort mye internasjonal forskning, og det pågår mye relevant forskning. Når det gjelder farer ved å ta et glass i ny og ne er ikke resultatene entydige. Jeg viser til det svenske Folkehelseinstituttets rapport» Low dose of alcohol alcohol, dose it hurt? fra 2009.» Etter gjennomgang av flere forskningsrapporter konkluderer en med at en ikke finner noen sikker nedre grense for hvor mye alkohol fosteret tåler.

Videre vil jeg vise til en artikkel i Pubmed fra 2013: «The association of mild, moderate, and binge prenatal alcohol exposure and child neuropsychological outcomes: a meta-analysis.»
Dette er en meta-analyse og forskerne konkluderer med at de får bekreftet at det er viktig at gravide avstår fra det som betegnes som «binge-drikking». Vanligvis betyr det inntil fire enheter ved en drikkesituasjon for kvinner. Videre finner de at det ikke kan fastslås en sikker nedre grense for hva fosteret tåler.

 

Dette er selvfølgelig komplisert forskning. Det er mange faktorer som virker inn, mors helse, om hun bruker andre rusmidler, genetiske faktorer osv. Det er viktig å få med seg at det er store individuelle forskjeller når det gjelder sårbarhet. Mengden teller også. Det er det enighet om. Et barn får ikke diagnosen FAS om mor tar et glass vin i ny og ne.
Men det er på det punktet det er viktig at vi får frem nyansene. En har til nå ikke kunnet påvise en sikker nedre grense. Da er det farlig å villede og gi uttrykk for at barnet kan tåle inntil en grense for overforbruk.

En føre var holdning 
Jeg er enig med Swensen i at «folk ikke er dumme» og vi må gi nøktern og oppdatert informasjon. De fleste sjekker også både norske og internasjonale sider på internett for informasjon. Men «folk» hører også på legen. Noen har problemer med å holde seg borte fra alkohol. Et innlegg om at det er bruk av alkohol på misbruksnivå som skader kan for enkelte bli en begrunnelse for et forbruk som nok Svendsen heller ikke ville anbefale.
Det er enighet om at alkohol er en gift som kan skade fosterets utvikling. Det er også enighet om at store mengder alkohol har større skadepotensial, små mengder mindre. Samtidig er det store individuelle forskjeller på hva et foster tåler. Det er mye forskningen ennå ikke har kunnet gi svar på. Foreløpig har ingen kunnet sette en sikker nedre grense for hva som er skadelig. Det er årsaken til at helsemyndighetene i Norge og i mange andre land, har en «før var holdning» og anbefaler totalavhold.
Jeg ser at vi må være varsomme og ikke moralisere. Jeg arbeider selv på oppdrag fra Helsedirektoratet og underviser helsepersonell og høgskoleelever om dette tema. Det vi på oppdrag fra direktoratet understreker er at vi må gi de gravide nyansert informasjon, og være tydelig på at det er mye forskerne til nå både er usikre på og uenige om. Ingen ønsker å skade sitt eget barn. Det er en stor sorg å leve med om det skulle skje. Derfor må en ikke gi villedende informasjon.

Read Full Post »

©Sandro Di Carlo Darsa/AltoPress/Maxppp ; Father reaching for toddler's hand on sidewalk, cropped

©Sandro Di Carlo Darsa/AltoPress/Maxppp ; Father reaching for toddler’s hand on sidewalk, cropped

I mitt arbeid har jeg vært så heldig å bli kjent med en rekke småbarnsmødre med rusproblemer. Akkurat som alle andre småbarnsforeldre er de redde for ikke å være gode nok foreldre. Ulikheten er at disse må bevise sin evne til å takle foreldreskapet, fordi de allerede er i barnevernets søkelys.

De unge kvinnene som både har utviklet et rusproblem selv og vokst opp med foreldre med problematisk rusbruk, har en dobbel utfordring. Det er kjent at det å vokse opp i et hjem med rusproblemer medfører høy risiko for å bli utsatt for traumatiske barndomserfaringer. Dette kan være knyttet til at foreldrene er utilgjengelige i perioder og dermed ikke i stand til å beskytte barna og være sensitive og årvåkne for barnets behov, at samspillet blir preget av for lite varme, eller at barnet må ordne opp selv så godt det kan.

De mødrene jeg tenker på her hadde alle opplevd mange traumatiske hendelser i oppveksten. De fortalte om fulle foreldre som hadde nok med seg selv og sine voksne venner, at de ble kjeftet på for ingen ting, at de så på at foreldrene sloss og ble skadet, at de fant foreldre etter overdoser, at de aldri hadde penger til vanlige leker og utstyr og at de ble holdt utenfor av de andre barna på skolen og i nabolaget uten at de voksne hjalp til. Det jeg vil fram til er at disse unge kvinnene hadde store huller i sin kunnskap om hva det vil si å være gode foreldre. En av jentene sa det slik: «Jeg vet hva jeg skal unngå, men ikke hva jeg skal gjøre i steden!»

Alle som har fått barn kjenner til den usikkerheten i det å plutselig skulle ha ansvar for et sprell levende, totalt avhengig og hjelpeløst, nytt lite menneskebarn. Automatisk henter vi fram gode erfaringer fra vår egen oppvekst og prøver å overføre til den nye situasjonen. Men allikevel er vi nokså avhengige av å ha noen andre voksne å støtte oss på, spørre om råd, osv. De fleste tyr lettest til sin egen familie for å hente hjelp. En støttende partner, nære venner og familie blir ekstra viktige.

Mange av de rusavhengige kvinnene jeg tenker på mangler et slikt sosialt nettverk. Selv om kvinnen klarte å slutte å ruse seg da hun ble gravid, skjer det ofte at barnefaren fortsetter i rusmiljøet, og hun må kutte kontakten for å klare å holde seg rusfri. Både venner og familie er også involvert i rusmiljøet, så noen kvinner føler at de må holde avstand også til disse. Da står de ganske alene!  Hvordan kan vi som samfunn bidra til at de nye barna får en trygg og god oppvekst på tross av alle disse risikofaktorene? Mødre som på tross av rusavhengighet og svært vanskelige livsvilkår ønsker og klarer å stoppe rusbruken, fortjener all den hjelpen samfunnet kan bidra med. I tillegg vet vi at det vil lønne seg samfunnsøkonomisk å forebygge at den nye generasjonen utvikler tilsvarende problemer.

Det må være tilbud om langvarig tilpasset døgnbehandling der kvinnene får hjelp både med rusavhengigheten, det å lære et godt samspill med barna, og behandling for traumer fra oppveksten. Dessuten må det settes i gang systematisk arbeid for å bidra til å bygge et støttende sosialt nettverk rundt kvinnen. Det er innlysende at disse tingene tar tid. Og det er behov for tett oppfølging også i mange år etter at de små familiene blir skrevet ut fra behandlingsinstitusjonen.  En kan tenke seg at både helsesøster og lærere kan spille en viktig rolle i tillegg til barnevern og sosialtjeneste. Allikevel er nok det viktigste at vi andre foreldre som har barn i samme barnehage, eller i samme klasse på skolen, eller bare bor i samme nabolag, også prøver å strekke ut en hånd for å inkludere slike utsatte familier i det sosiale felleskapet.

Read Full Post »

fasd kampanjen 3 2014_webOver hele verden deles dette budskapet i dag # Tooyoungtodrink og  «Pregnant, don` t drink». Det er den 9.dagen i den 9.måneden og den internasjonale FASD – dagen,#FASDay.  Ildsjeler, fagfolk, FASD rammede, mødre og fedre står på i dag for å spre en tydelig og enkelt budskap: Er du gravid må du holde deg unna alkohol, for akohol kan føre til alvorlige skader på barnet i magen. Skader som varer livet ut.

FASD står for Fetal Alcohol Spectrum Disorders, og er en samlebetegnelse for de skader som kan oppstå i organer, kropp og hjerne. FAS står for (på norsk): Føtalt Alkohol Syndrom.

Kan du forestille deg hvordan det må være for en mamma og vite at det var hennes bruk av alkohol da hun var gravid som er årsaken til at barnet hennes lever med et livslangt handikap? Det er vanskelig å sette seg inn i. Jeg husker godt en ung mamma fra en konferanse om FAS. Bildet av de to guttene hennes glemmer jeg ikke. Det var en frisk og sunn gutt på 6-7 år og en eldre bror på 12-13 som en tydelig kunne se var skadet. Henne eldste sønn hadde FAS. Han var kortvokst, og hadde de typiske ansiktstrekkene, han hadde også flere usynlige skader, hjerneskader, som blant annet førte til lærevansker, og sosiale vansker. Med en utrolig styrke fortalte hun om hennes fortvilelse og sorg da hun forstod at det var hennes alkoholbruk da hun var gravid som hadde gitt gutten skadene. Ingen gav henne informasjon og råd om alkoholbruk i graviditeten. For henne, som hadde et skjult alkoholproblem, ble dette fatalt. Hun fikk ikke hjelp til å slutte og drikke. Sønnen fikk store skader.

I Norge har helsemyndighetene et klart råd og anbefaling til gravide og til de som planlegger graviditet om å holde seg helt borte fra alkohol. Dette er et «Føre var» råd, fordi ingen vet sikkert den nedre grensen alkoholmengde som en kan innta uten at det skader fosteret. Forskning viser at fosteret har ulik sårbarhet for å skades av alkoholen og slik er det generelle rådet om totalavhold under graviditet det sikreste rådet.

Så vet vi at mange unge kvinner i dag drikker alkohol og at mange graviditeter ikke er planlagt. Fosteret kan altså ha vært utsatt for alkohol før kvinnen ble klar over at hun er gravid. Jordmødre og leger har nok møtt bekymrede gravide som er engstelige for hva dette kan ha påført barnet. Det er en utfordring å både spre et tydelig budskap om de alvorlige følgene alkohol i svangerskapet kan føre til, og samtidig ikke spre frykt. Jeg har tillit til at trygge og erfarne helsearbeidere klarer den balansegangen i møte med bekymrede gravide.

Det er også viktig at de som er gravide og som ikke drikker alkohol av hensyn til fosteret, støttes på det valget. La de slippe å høre » Et glass kan du vel unne deg..»  Den gravide kvinnen tar et valg som er det beste for barnets helse, støtt opp om det!  Og jeg vil bruke denne dagen , den 9. dagen i den 9. måneden til igjen å minne om: Er du gravid, ikke drikk alkohol.  Husk at babyen er #tooyoungtodrink!

Read Full Post »

shutterstock-pregnant-alcoholJeg reagerer sterkt på at en erfaren gynekolog gir det jeg mener er direkte villedende informasjon om alkoholbruk i svangerskapet på en nettside.

«Vi er mange gynekologer av den gamle garde som er litt oppgitt over at det med faren ved alkoholdrikking i graviditet er blitt så overdimensjonert». Slik innleder en av ekspertene til doktoronline.no svaret hun skriver til en gravid kvinne som er bekymret fordi hun har drukket alkohol tidlig i svangerskapet, før hun fikk bekreftet graviditet.
Eksperten oppsummerer videre «Det som er bekymringsfullt er gravide som drikker store mengder gjennom hele svangerskapet. Det kan medføre det man betegner som føtalt alkoholsyndrom». Hun viser videre til at de som var gravide på 70 tallet ikke visste bedre og noen drakk en del, og det ble «bra barn på tross av det».

Den gravide som stilte spørsmålet oppgir at hun ved en anledning har drukket to glass vin, og jeg er veldig enig med gynekologen i at det er en situasjon en ikke skal dramatisere. Jeg ville gitt samme råd til den gravide – gled deg over graviditeten og lykke til.

Men det er veldig alvorlig når en ekspert går ut med så villedende informasjon om de farer som er forbundet med å drikke alkohol i graviditet!
I Norge har vi retningslinje om at vi skal anbefale totalavhold i graviditet. Gynekologen argumenterer med at de er lettere å forholde seg til et totalforbud. Men retningslinjen er ikke vedtatt for å gjøre det lettvint. Retningslinjen er vedtatt på bakgrunn av rapport fra en ekspertgruppe som ble utgitt i 2005, «Alkohol og graviditet». Ekspertgruppen har gjennomgått internasjonale studier og rapporter og konkluderer med at en ikke finner noen sikker nedre grense for hva fosteret tåler. Samme konklusjon kommer det svenske Folkehelseinstituttet til i gjennomgang av flere internasjonale studier.

Jeg vil også vise til en amerikansk litteraturstudie som ble publisert i fjor sommer. Her konkluderes igjen med at en ikke finner en sikker nedre grense.

Det er selvfølgelig vanskelig forskning å vurdere hvor mye alkohol et foster tåler. Det er mange faktorer som virker inn, mors helse, om hun røyker, bruk av andre medikamenter og genetiske faktorer. Mengden teller selvfølgelig også. Men til nå har forskning vist at av alle rusmidler er det alkohol som er mest skadelig for fosteret. Alkoholen kan påvirke alle organer, men det er hjernen som er mest utsatt, blant annet fordi hjernen er under utvikling hele svangerskapet. Det er skade på hjerneutviklingen en er mest bekymret for ved bruk av mindre mengder alkohol i svangerskapet. En hjerneskade kan ikke heles ved operasjon eller medikamenter, og det mest vanlige er at det vil medføre en begrensing som vil vare livet ut.

Nå vil jeg igjen understreke at jeg ikke vil dramatisere at den gravide som ba om råd hadde drukket et par glass vin. I Norge har vi prøvd å nå ut med et nyansert budskap. I brosjyrer og filmer understrekes at hver dag uten alkohol teller. Har en drukket alkohol før en visste at en var gravid så er det viktig at en ikke bruker alkohol videre i svangerskapet.

Men det er alvorlig når en ekspert går ut og sier at det bare er fare for barnet hvis den gravide drikker store mengder gjennom hele svangerskapet. Jeg ser at det er over 1000 lesere som har vært inne og lest ekspertens innlegg – og til dere vil jeg si: Ikke lytt til denne eksperten. Se til forskning. Vær bevisst dine alkoholvaner når du planlegger graviditet og ikke drikk alkohol i svangerskapet.

Read Full Post »

illustrasjon_unge_web (1)”Jeg er så lei meg for alle bekymringene jeg påfører foreldrene mine. Nå får jeg ikke lenger hjelp av psykologen min heller. Tror de har gitt meg opp. Jeg har en hjerneskade fordi moren min drakk alkohol i svangerskapet, og det kan jo ikke behandles. Vet du noen plass familien min kan få hjelp?” Dette var en henvendelse vi fikk fra en kvinne på 18 år. Jeg kaller henne Nina. Nina er adoptert. Hun ble henvist barne- og ungdomspsykiatrien til utredning da hun var 14 år. Det var etter at hun hadde hatt veldig store problemer i skole og blant venner over lang tid. Hun ble sendt mellom barnevern, bup og habilitering. Da hun var 16 år fikk hun og familien beskjed om at lærevanskene og de sosiale vanskene skyldtes hennes biologiske mors alkoholbruk i svangerskap. Vi får jevnlig liknende henvendelser. Det er som oftest fra fosterforeldre som savner skikkelig utredning av fosterbarnet, selv om de vet at biologisk mor har alvorlig rusproblem. Det er foreldre som etterlyser bedre oppfølging etter at barnet har fått diagnose. Det er også fra barnevern som ber om råd. Hvordan hjelpe familiene det gjelder? Alkohol er det rusmidlet som er mest skadelig for fosteret. Det er hjernen som er mest utsatt fordi hjernen utvikler seg gjennom hele svangerskapet. Skader av alkoholbruk i svangerskap kalles ved en samlebetegnelse Fetal Alcohol Spectrum Disorder – FASD. Barn med FASD blir ofte misforstått i barnehage og skole fordi skaden ikke er synlig. Utfordringer som går igjen, og som lett kan føre til misforståelser er: De er flinke med ord, men har allikevel dårlig språkforståelse. De har problemer med tall og tid, kommer ofte for sent og har problemer med å disponere penger. De har problemer med å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. Det medfører at de gjør samme feil om og om igjen. De har oppmerksomhetsproblemer, og klarer dårlig å forholde seg til sammensatte instruksjoner. De glemmer fort. Det som ble lært i går må repeteres i morgen. Mange barn med FASD har opplevd at de gjennom barneskoletiden har blitt oppfattet som vanskelige, late, upålitelige, den som splitter vennegjengen, uoppdragen osv. Det medfører mye lidelse for det enkelte barn, og for familien. All forskning tilsier at beste hjelp for et barn med FASD er: Tidlig utredning og diagnose, helst før skolealder. At de får vokse opp i stabile hjem. At de får tilpasset opplæring i skolen. Det å sette diagnose innenfor FASD er vanskelig. Det medfører også store etiske utfordringer. FASD sier noe om årsak til skaden. Det er en mor som drakk alkohol i svangerskapet som har skylden. Begrunnelsen for at barnet skal utredes og diagnostiseres er ikke at vi skal fordele skyld. Begrunnelsen for en tidlig diagnose er at barnet skal bli forstått med de begrensningene det har, og at barnet skal få tidlig tilpasset hjelp. Barnet skal ikke bli misforstått som den upålitelige, men skal forstås som barnet med noen medfødte begrensninger. Nina var godt kjent med at hennes mor hadde store rusproblemer. Mor var død da diagnose ble satt. Nina har vært opptatt av hvorfor ikke mor fikk bedre hjelp da hun var gravid. Videre lurer hun på hvorfor adoptivforeldrene hennes ikke fikk bedre hjelp og informasjon da hun flyttet til dem to år gammel. De offentlige hjelperne visste at mor ruset seg mye i svangerskapet. Hun måtte vente til hun var 14 år før dette ble utredet og de hun var nær fikk en annen forståelse for hvorfor hun var som hun var. Nå er hun 18 år, og hjelpeapparatet glipper igjen. Vi har laget et magasin der vi har samlet artikler og intervjuer om FASD. Vi har intervjuet de beste fagfolkene i landet på dette området, søsken og fosterforeldre. I magasinet finner du også oversikt over filmer og skriftlige veiledere for skole som er tilpasset norske forhold. Du kan laste ned magasinet her 

Trenger du flere får du magasinet gratis tilsendt ved henvendelse info@borgestadklinikken.no NB Historien er noe endret for at Nina ikke skal kunne kjennes igjen.

Read Full Post »

%d bloggere like this: