Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘barnehage’

barnehagebarn med maling på hender

Illustrasjonsbilde

Hvordan ville du opplevd det hvis barnehagen i oppstartsamtalen med deg ville samtale om helse, vold, alkoholbruk, hverdag og samspill i familien?Ville du tenkt at det er å bevege seg innenfor familiens private svære? At det har ikke barnehagen noe med? Eller ville du tenkt at så fint at barnehagen ønsker å vite mer om oss som familie?

 

Vi har alt for mange tabuer i samfunnet vårt fremdeles. Emner vi ikke snakker om. Ved at barnehagen spør om helse, vold og alkoholbruk, så settes viktige temaer på dagsorden. Temaer som gjør at foreldre og ansatte i barnehagen sammen kan bidra til å støtte barnets behov for nærhet, medfølelse, hjelp til å forstå følelser og beskyttelse. Det barn trenger for å bli sosiale, kompetente og kunnskapsrike voksne. Temaer som gjør at vi forhåpentlig kan forhindre at barn i voksen alder sier «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen»

 

Ville jeg som forelder ha snakket om disse temaene? Delt informasjon om det som er viktig for meg i barneoppdragelsen, hvem som er viktige personer for barnet, helsetilstanden min, hvordan vi løser konflikter i familien, mitt forhold til alkohol og økonomi? Skulle jeg det, måtte jeg nok kjent på et tillitsforhold til barnehagen. At jeg visste at informasjonen ble ivaretatt på en god måte. For det er en forskjell på «need to know og nice to know». Samtidig ville jeg vært takknemlig for at noen ønsket å vite, for best å kunne ivareta barnet mitt. Jeg overlater jo det viktigste jeg har i livet til andre mennesker i flere timer hver dag når jeg overlater barnet til barnehagen.

 

Flere barnehager i Porsgrunn har igangsatt nye oppstartsamtaler med foreldre, når barn begynner i barnehagen. Intensjonen er å få økt kunnskap om barnet og familien, økt bevissthet blant ansatte om krenkelser i barns liv og bevissthet om risikoutsatte barn. De ønsker å bistå foreldre som har behov for hjelp og gi foresatte en opplevelse av at deres barn blir sett og ivaretatt i barnehagen.

 

I Norge går 290 000 barn i barnehager og 93 000 ansatte har arbeidsplassen sin der (75 000 årsverk). 93% av barna som har heltidsplasser oppholder seg 41 timer eller mer i barnehagen hver uke viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Mange barn tilbringer mye av tiden sin i en barnehage. Forsker og barneekspert Kari Killen sier at «forskning viser i større grad enn tidligere hvilken enorm betydning barnets omsorgssituasjon de første par- tre årene har for dets psykiske helse og funksjon. En slik kunnskap stiller store krav til barnehagen som samfunnsinstitusjon og til alle som arbeider med barneomsorg i den ene eller andre sammenhengen». Så kanskje er det ikke rart at barnehagene begynner å spørre om temaer, som til nå har vært forbeholdt privatlivet, familie og venner?

 

Motstanden mot å samtale om tabubelagte temaer var i starten stor hos de ansatte i Porsgrunn har de fortalt. «Dette er da ikke vår jobb? Vi er ikke terapeuter? Vi har ikke nok kompetanse. Og har vi noe med dette å gjøre? Dette er for privat». Samtidig erfarte de at jo mer informasjon de kunne få, jo bedre mulighet hadde de for å tilrettelegge og få til et godt samarbeid om barnets beste.

 

Som forberedelse til samtaleprosjektet fikk ansatte kompetanseheving og ble veiledet i arbeidet. Det ble også utarbeidet en spørsmålsguide som foreldre fikk i forkant av samtalen, slik at de kunne tenke gjennom hva de ønsket å dele av informasjon. Evalueringer fra barnehagene viser at 95% av de foresatte syntes samtaleformen fungerte godt eller meget godt. Over 90% av de foresatte opplever at deres barn blir sett og ivaretatt i barnehagen. Over halvparten forteller at det er større sannsynlighet for at de vil kontakte barnehagen ved spørsmål eller hjelp etter gjennomført samtale. Og i tillegg rapporterer foresatte om at de har økt sin bevissthet om egen rolle i barnets liv.

Foreldrene er de viktigste personene for barna, men de voksne i barnehagen har en klar og viktig andreplass. Ansatte i barnehagen legger inn omsorg, trøst, ømhet, glede og latter, som kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna de jobber med. Personalets evne til å se og gi barna det de trenger, og deres vilje til å reflektere over og videreutvikle seg selv som omsorgspersoner er viktige bidrag til befolkningens psykiske helse, sier psykologene Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad

Alle familier har perioder i livet hvor det skjer hendelser som gjør at fokuset på barnet kanskje blir redusert. Hvor voksne har nok med å være voksne. Derfor kan slike utvidede oppstartsamtaler i barnehagen bidra til at vi sammen er mer oppmerksomme på barnas behov, både i barnehagen og hjemme.

Så min oppfordring til både foreldre og barnehageansatte denne høsten er å våge seg ut i noen nye samtaleemner. Godt barnehageår!

 

Read Full Post »

litenjente_illu_webDu har kanskje tenkt tanken at du liker et barn bedre enn et annet. Men har du sagt det høyt?

Favorisering av et av barna i en søskenflokk er antakelig et av de mest tabu- og skambelagte emnene for foreldre å snakke om. Mange har opplevd at det kan være særlig vanskelig å behandle alle barn likt, når to familier fusjonerer. Og det finnes flere eksempler på favorisering av barnebarn fra besteforeldres side.

For noen år siden leste jeg om en barnehage som gjennomførte en undersøkelse, hvor en ped.leder ba sine medarbeidere om å være ærlige. De voksne i en barnehage har ofte sine favorittbarn. Kunne de vise hvem disse var?

Oppgaven var å feste et hjerte ved navnelappen til barna. Hjertets størrelse skulle vise hvor mye de likte barnet.

  • Barnet som de likte litt skulle få et lite hjerte.
  • Barnet de likte veldig godt skulle få et stort hjerte.
  • Barnet de mislikte skulle ikke få hjerte.

De ansatte på avdelingen var ærlige. De gjorde oppgaven skikkelig. Mange hjerter ble delt ut. Ingen så egentlig oppgaven som særlig vanskelig. Men oppdagelsen de gjorde var ny og ubehagelig. To av barna fikk ingen hjerter. De fikk ikke engang et bittelite hjerte ved navnet sitt. Det var ingen av de voksne som likte dem.

Jeg kjenner at det er hjerteskjærende å lese om barnehagens oppdagelse. Hva det er som gjør at vi får favorittbarn, noen vi liker bedre enn andre? Liker jeg best de barna som har personlighetstrekk som er mest like meg selv, eller mest ulik meg selv? Og i en barnehage – hvilke barn blir favoritter der? Er det på bakgrunn av barnas personlighet, eller kan det handle om foreldrene og hvem de er?

En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage(Børnehaven gør en forskel ,Charlotte Palludan,2005), viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Pedagogene snakket MED barna fra tilsvarende sosioøkonomiske posisjon som dem selv, og snakket TIL barn fra lavere sosioøkonomisk posisjon enn dem selv. Det er en stor forskjell i annerkjennelse og likeverd, om du blir snakket til eller med, som barn.

Misliker du et barn kan det være lurt å finne ut hva det egentlig handler om. Kanskje er det dine egne fordommer?  Vi voksne kan, oftere enn ønskelig, ha fordommer mot andre. Her er det viktig å være seg bevisst egne holdninger og handlinger. Jeg syns derfor barnehagen som delte ut hjerter til barna var en modig barnehage. De synliggjorde et tema vi helst ikke snakker ærlig om.

Nå er det straks julefeiring. En høytid som er forbunnet med masse forventninger, tradisjoner og gleder for de fleste av oss. Vi søker sammen i ulike familiekonsultasjoner og selskapeligheter. Mange barn kommer sammen. Ulike barn uttrykker seg på ulike måter. Jeg oppfordrer oss alle til å være bevisste på å gi lik oppmerksomhet, smil og annerkjennelse til alle barna vi skal være sammen med i jula. Kanskje vi skal utfordre oss selv på å være enda mer positiv nysgjerrige og oppmerksomme mot et barn vi ikke har hatt som favoritt til nå.

GOD JUL!

Read Full Post »

– Jeg har innkalt foreldrene til Anders til den nødvendige samtalen, og jeg gruer meg!

Dette var ordene i en telefonsamtale jeg mottok for et par uker siden. Tove ringte og trengte litt støtte. Hun og en kollega hadde innkalt til en ekstra samtale med foreldrene til Anders, basert på endringer de hadde observert av barnet over litt tid. Tove er en av dem som har deltatt i ”Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon”, og har derfor både øvd på, og skjønt viktigheten av, tidlig innsats og den nødvendige samtalen. Tove jobber i en barnehage og har nå, over en periode skrevet ned de endringene hun har sett hos Anders i en loggbok. På bakgrunn av observasjonene har hun snakket med kolleger i barnehagen, og de har nå innkalt foreldrene til en samtale. Målet med samtalen er å etablere et samarbeid med foreldre rundt tiltak som kan bedre barnets situasjon og fungering. Tove vet at hennes oppgave er å formidle bekymringene basert på observasjonene av Anders, og i fellesskap med foreldrene finne løsninger som kan bedre Anders sin situasjon.

 
Så hvorfor gruer hun seg?

 
Seks av ti barnehageansatte har vært bekymret for barn, viser rapporten «Små barns rett til beskyttelse». Barnehageansatte ser barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold, psykisk vold, foreldre som ruser seg, og stadig flere barn som lider på grunn av konfliktfylte skilsmisser. Førkartlegging av deltakere til ”Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon” viser det samme: Deltakerne oppgir at de har lite kunnskap om rusmidler, lite kompetanse om hvordan samtale med foreldre om rus og liten kunnskap om hva de skal gjøre og hvem de skal samarbeide med, når de er bekymret for et barn. Flere har hatt en magefølelse på at det er «noe», uten å ta magefølelsen på alvor.

 
– Vi som jobber i barnehage ser jo foreldrene hver dag og blir kjent med dem. Slik kan vi få en lojalitet som går feil vei. Vi er redd for å ta feil. Tenk å innkalle til en samtale og så er det ikke noe da? Hva om de blir sinte? Jeg vil jo ikke miste kontakten med hverken dem eller Anders… Tove har mange forklaringer på hvorfor hun gruer seg.Vi tar en liten prat om både forberedelsene til samtalen og selve gjennomføringen. Vi snakker sammen om selve målet med samtalen og hvorfor foreldrene er innkalt. Vi snakker om at det er greit og helt normalt at hun gruer seg, men at samtalen er helt nødvendig for Andres. Tove behøver ikke vite årsaken til endringene før hun samtaler med foreldrene. Jeg sier hun er dyktig som tar rollen som pedagogisk leder på alvor, og roser henne for å være en av de som gjør noe med bekymringen sin. Andres er heldig som går i den barnehagen. Tove har også hatt samtaler med Andres.

 
Vil du vite hvordan samtalen gikk?

 
For noen dager siden ringer Tove meg og er lettet i stemmen. Samtalen hadde gått over all forventning. Foreldrene var først litt skeptiske, men etter at Tove og kollegaen hadde lagt frem sine observasjoner ble foreldrene takknemlige. De stod mitt oppe i en skilsmisse og noen andre familieproblemer. De var glad for at barnehagen tok Andres på alvor. Og de forstod at barnehagen ville både han og dem vel. De ble enige om noen tiltak og det å ha litt oftere samtaler en periode.
Og som Tove avsluttet: – Jeg er glad for at samtalen gikk så lett. Men uansett, så hadde jeg likevel vært glad for at vi innkalte dem. Vi tok Andres på alvor og det er der lojaliteten vår skal være. Derfor var samtalen nødvendig. Takk for påminnelsen om det!

Read Full Post »

%d bloggere like this: