Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Borgestadklinikken’

illustrasjon behandling webI pasientenes helsetjeneste forventer vi at byråkrater og økonomer tar våre bekymringer som brukere og pårørende  på alvor. Derfor har et samlet brukerråd ved Blå Kors Borgestadklinikken skrevet et åpent brev til Helse Sør-Øst, med kopi til helseministeren og helse-og omsorgskomiteen. Vi stiller konkrete spørsmål vi ønsker svar på som berører tilbudet til ruspasienter og pårørende i regionen.

Åpent brev til Helse Sør-Øst med kopi til helseministeren og helse – og omsorgskomiteen.

Brukerrådet ved Borgestadklinikken følger utviklingen i forhandlingene mellom Helse Sør-Øst RHF og Borgestadklinikken med stadig sterkere bekymring. Tidligere år har vi som brukerrepresentanter hatt et avbalansert forhold til forhandlinger og avtaler som inngås. Vi har stått på sidelinjen og antatt at man får på plass avtaler til beste for pasienter og pårørende. Nå ser det imidlertid ikke ut som om dette lar seg gjøre på en god måte, da gapet mellom kravet fra Borgestadklinikken og tilbudet fra HSØ er for stort.

Dette var også noe av grunnen for at Tommy Sjåfjell (A-larm) og Marius Sjømæling (BAR) den 30.11.15 skrev en bekymring i forhold til dette. Vi tok da utgangspunkt i at konsekvensene for Blå Kors Borgestadklinikken kunne bli at man måtte si opp avtalen med Helse Sør- Øst RHF da rammene tilsier at økonomisk drift er uforsvarlig. Når det nå er brudd i forhandlingene og avstanden er såpass stor mellom partene er det etter vårt skjønn overhengende sannsynlig at dette også kan bli en konsekvens.

For brukere og pårørende betyr det ikke så mye om det står Oslo Universitetssykehus, Kirkens Bymisjon, Blå Kors eller Arken på institusjonen vi får hjelp på. Det som er viktig er at vi tror på behandlingen vi skal motta, at vi kan være trygge på at de kan faget rus, og har erfaring på menneskers endringsprosesser. Brukere og pårørende har i 40 år trodd på Borgestadklinikken, dette er nok noe av grunnen til at det er venteliste på de aller fleste avdelinger. Dette er vel kanskje også grunnen til at flere politikere har engasjert seg i Borgestadklinikkens kamp.
Olaug V. Bollestad (KrF) skriver i sitt spørsmål til statsråd Høie (10.12.2015): «Helse Sør-Øst RHF forholder seg ikke aktivt til Borgestadklinikkens økonomiske situasjon, eller sitt sørge for ansvar med å sikre tilstrekkelig og likeverdig pasienttilbud i regionen». Bollestad etterspør hva statsråden vil gjøre med situasjonen. Påstanden om at Helse Sør-Øst ikke forholder seg aktivt til et sørge for ansvar som skal sikre et likeverdig pasienttilbud i regionen, er sterk kost. Som brukerrepresentanter ønsker vi nå å høre, Helse Sør- Øst sin versjon av det som skjer. Derfor har undertegnede i samråd med andre medlemmer i brukerrådet på Borgestadklinikken utformet noen spørsmål vi gjerne hadde sett at Helse Sør- Øst RHF svarer ut. Spørsmålene under tar utgangspunkt i at avtalen med Borgestad kan bli sagt opp.

1. Har HSØ en plan B om man ikke kommer i mål med forhandlingene med Borgestadklinikken, og hvordan ser eventuelt denne planen ut?

2. Kan det være en samfunnsøkonomisk besparelse å legge all rusbehandling i Telemark til Helse foretaket, og vil dette medføre bedre tjenester for brukere og pårørende?

3. Borgestadklinikken har spisskompetanse på barn, pårørende og lang erfaring med rusbehandling. Kan brukere og pårørende forvente et like faglig og kvalitativt godt tilbud i Telemark, Buskerud og Vest Agder om 2 år?

4. Borgestadklinikken har i inneværende år 129 døgnplasser fordelt på familiebehandling, utredning, plasser for gravide, unge i langtidsbehandling, kjønnsdelt behandling og mange avrusingsplasser. Kan brukere og pårørende forvente at denne kapasiteten opprettholdes?

5. Et viktig prinsipp for Helse Sør Øst RHF er 13 prinsipper om brukermedvirkning , og dette pålegges andre avtaleparter. Har det vært noen form for brukerrepresentasjon/ medvirkning i de pågående forhandlingene mellom Borgestadklinikken og Helse Sør- Øst RHF?

Som bruker og pårørende representanter er dette spørsmål vi gjerne skulle hatt svar på. I pasientenes helsetjeneste er det pasientenes behov som skal være førende for utviklingen av helsetjenester. Derfor er det også på sin plass og poengtere at dette er spørsmål vi stiller på vegne av innbyggerne i de fylkene som blir rammet av en eventuell nedlegging av Borgestadklinikkens avdelinger i Telemark, Buskerud og Agder fylkene.

Kopi av brevet har gått til følgende deltakere i brukerrådet som også stiller seg bak spørsmålene:

Elin Marie Sukkestad – A-larm
Marius Sjømæling – Barn av rusmisbrukere (BAR)
Jon Storaas- Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Dag Myre- LAR-Nett Norge (LNN)
Unni Bergsvenkerud – Spillavhengighet Norge
Michael Lindholm – Landsforbundet mot stoffmisbruk ( LMS)
Ronny Bjørnstad – Pro-Lar

Med vennlig hilsen
Tommy Lunde Sjåfjell
Oslo 12.12.2015

Read Full Post »

Klinikken til bloggDet er brudd i våre forhandlinger om ny ytelsesavtale for 2016 med Helse Sør-Øst RHF, og vi blir møtt med at «det ikke er juridisk eller økonomisk handlingsrom» til å imøtekomme Borgestadklinikkens krav i forhandlingene for ny ytelsesavtale for 2016. La oss derfor her redegjøre for hvordan dette ligger an.

 

Borgestadklinikken har en løpende rammeavtale og årlige ytelsesavtaler. Det er rammeavtalen og den årlige ytelsesavtalen som regulerer hva Borgestadklinikken får betalt for sine tjenester. Økte tilskudd må gis innenfor rammeavtalen. Dersom det i avtalen ikke var gitt rom for slik økning vil nærmest enhver tilskuddsøkning innebærer at avtalen må ut på nytt anbud, men det er to paragrafer i avtalen som gir handlingsrom for større økninger:

 

Rammeavtalens § 8 2. avsnitt regulerer at

«Dersom oppdragsgivers behov for tjenester endrer seg kan det ved reforhandlinger foretas endringer i ytelsesavtalen både med hensyn til omfang og krav til ytelsene» Spørsmålet er om oppdragsgivers behov har endret seg. I så fall er det grunnlag for reforhandling.

 

Rammeavtalens § 11 1. avsnitt regulerer at

«Dersom Helse- og omsorgsdepartementet eller annen statlig myndighet i avtaleperioden innfører endringer eller gir pålegg, som endrer partenes forutsetninger for avtalen, kan begge parter kreve reforhandling av avtalen med sikte på å gjenopprette balansen i avtalen. Tilsvarende gjelder dersom det skjer vesentlige endringer i pasientgrunnlag.»

 

Rammeavtalen ble fremforhandlet i 2012. Siden den tid er et betydelig antall veiledere og retningslinjer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) kommet fra statlig hold som vil gjøre § 11 første avsnitt i rammeavtalen gjeldende. Motargumentasjon mot dette er at disse gjelder hele feltet, og ja det gjør de. Men, Helse Sør-Øst RHF sier selv på sine nettsider om Borgestadklinikken at vi står i en særstilling blant deres avtaleparter: «Helse Sør-Øst RHF har avtaler med flere ideelle organisasjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Behandlingstilbudet gis både som dag og døgntilbud, ambulante tjenester og polikliniske tilbud. Det er inngått en likelydende rammeavtale med ideelle organisasjoner, unntatt Borgestadklinikken som har sykehusstatus.» (vår understrekning). Borgestadklinikken er gitt status som lokalsykehus for TSB i Telemark, og har regional status på gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn. Borgestadklinikken skal i tillegg bli utdanningsinstitusjon for den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin i 2016.

 

Det er uansett den enkelte kontrakt som regulerer avtaleforholdet mellom partene. Vi har tidligere i samme avtaleforhold mottatt større økt tilskudd, så det er helt klart rom for dette når det er endrede behov og kvalitetsheving. Er det så et begrunnet behov for økte midler Borgestadklinikken fremsetter?

 

Helsedirektoratet ga i 2012 ut rapporten «Ressursbruk, aktivitet og pasientsammensetning i TSB i 2012». Denne sammenligner offentlige og private tilbydere av tverrfaglig spesialisert rusbehandling og gir kvantitative analyser av kostnader, årsverk og aktivitet. Her står: «Fire større private foretak tilbyr, på linje med de offentlige foretakene, alle typer tjenester innenfor TSB. Dette gjelder Borgestadklinikken, Lade behandlingssenter, Rogaland A-senter og Stiftelsen Bergensklinikkene (..) For disse antas sammenligning med de offentlige foretakene å være relevant, og denne sammenligningen er den sentrale dimensjonen i denne rapporten» (Hdir 2012:7, vår understreking).

 

Tall fra denne rapporten fra Helsedirektoratet viser at om en sammenligner Borgestadklinikkens gjennomsnittlige døgnpris med de tre andre privat-ideelle foretak med helhetlig TSB og offentlige helseforetak med TSB, så har Borgestadklinikken over år vært lavest finansiert i landet.  Blant de fire privat-ideelle institusjonene med helhetlig TSB, er Borgestadklinikkens døgnpriser klart lavest. Om Borgestadklinikken i 2012 hadde hatt døgnpris tilsvarende gjennomsnittet av de tre andre privat-ideelle, så ville det gitt kr. 63,7 mill. mer i rammebevilgning. Om døgnprisen til Borgestadklinikken i 2012 sammenlignes med de offentlige helseforetakenes gjennomsnittspris i 2012 utgjør forskjellen 178, 3 mill.

 

Vi har ikke nyere tall på hva de privat-ideelle med helhetlig TSB har i gjennomsnittlig døgnpris da disse er unntatt offentlighet, men vet at de to virksomhetene i Vest har vært på anbud og fått betraktelig bedre vilkår, aktøren i Midt skal på anbud våren 2016. For det offentlige har vi tall for 2014: de hadde da en gjennomsnittlig døgnpris på kr. 8 506 (tabell 4.11, Samdata 2014). Borgestadklinikken har i 2015 en gjennomsnittlig døgnpris på kr. 4 250. Borgestadklinikken får altså kr. 200 millioner mindre i året enn hva de offentlige helseforetakene får for samme tjenester.

 

Borgestadklinikken har i 2015 et budsjettert underskudd på kr. 15 millioner, og har i forhandlinger for ny ytelsesavtale for 2016 krevd begrunnet tilførsel av kr. 69,5 mill for å kunne levere de samme tjenester som nå, men med nødvendig kvalitetsheving på tilbudet. Ved innfrielse av kravet vil Borgestadklinikken med andre ord fortsatt drive pasienttilbudet kr 130 mill./år rimeligere enn hva det offentlige driver for. Det er god økonomi i det.

 

Borgestadklinikken må ta selvkritikk for at vi i 2012 aksepterte for lave døgnpriser, men avtalen ble forhandlet frem av ulikevektige parter hvor Borgestadklinikken var presset på pris. Med kun er én kjøper av tjenestene står man i et asymmetrisk maktforhold. Den store aktøren Helse Sør-Øst RHF burde nettopp av denne grunn være seg sitt ansvar bevist.

 

Borgestadklinikken har gjennom mange år prøvd å forhandle seg til bedre vilkår; rammer som vil gi oss mulighet til å realisere vårt mål: å gi kvalitativt gode tjenester innen rus- og avhengighetsfeltet. Hvert år melder vi inn behovet til HSØ-RHF, foreløpig uten gjennomslag.

 

Vi har her vist at det er både økonomisk og juridisk handlingsrom for å innfri Borgestadklinikkens krav for 2016. Spørsmålet er om det er vilje til det.

 

Read Full Post »

Bruker – og pårørende representantene Tommy Sjåfjell (A-larm) og Marius Sjømæling ( BAR) blogger sine synspunkter og refleksjoner rundt den økonomiske situasjonen til klinikken:

Klinikken til blogg

Det er med sjokk og vantro vi får beskjeden «I forhandlinger med Helse Sør Øst har Borgestadklinikken ikke oppnådd å få et økonomisk drivverdig resultat for 2016». Kulerammene og kalkulatorene viser at skal de drive god og kvalitetsmessig rusbehandling i 2016 uten økt tilskudd fra Helse Sør-Øst går de i underskudd. I praksis er man altså konkurs innen kort tid om dette resultatet blir stående.

Borgestadklinikken har i inneværende år 129 plasser fordelt på familiebehandling, utredning, plasser for gravide, unge i langtidsbehandling, kjønnsdelt behandling og mange avrusingsplasser. Som bruker- og pårørende representanter er vår oppgave  blant annet å varsle når vi mener at tjenestene for den gruppen vi representerer står i fare for å bli dårligere.

Den siste ukes utvikling i forhandlingene mellom Helse Sør-Øst RHF og Borgestadklinikken gir oss ikke mye håp for videreføring av kapasitet og faglig innhold i behandlingen på Borgestadklinikken. Med andre ord frykter vi at et sammenhengende tilbud innenfor TSB gjennom Borgestadklinikken risikerer å bli vesentlig svekket, og i noen fylker vil tjenestene ved en nedleggelse av Borgestadklinikken bli rasert. Det er også all grunn til å tro at dette vil kunne medføre tap av liv for brukere og mye lidelse for barn og voksne pårørende. Vi kan ikke som bruker- eller pårørenderepresentanter godta en reduksjon i antall sengeplasser eller at man reduserer faglig kvalitet i behandlingen!

For brukere og pårørende betyr det ikke så mye om det står Oslo Universitetssykehus, Kirkens Bymisjon, Blå Kors eller Arken på institusjonen vi får hjelp på. Det som er viktig er at vi tror på behandlingen vi skal motta, at vi kan være trygge på at de kan faget rus, og har erfaring på menneskers endringsprosesser.

Pr i dag og gjennom mange år har brukere trodd på Borgestadklinikken, derfor er det også ventelister på de fleste avdelinger. Noe av dette skyldes nok at Borgestadklinikken på mange måter har vært en foregangsinstitusjon på rusfeltet. Vi tror ikke vi hadde hatt en lovhjemmel som satte det ufødte barnets rett til et rusfritt svangerskap foran mors rett til å ruse seg uten Borgestadklinikkens tydelige engasjement på dette feltet. Vi hadde ikke hatt en russektor med et så tydelig pårørendeperspektiv, spesielt med tanke på barn og unge som pårørende. De fleste i rusfeltet kjenner godt til arbeidet Frid Hansen og Egil Nordlie har gjort for barn og pårørende. Uten dette arbeidet ville ikke barn, søsken, partnere og foreldre til rusavhengige hatt det fokuset eller et godt behandlingstilbud slik som rusfeltet i dag tilbyr.

Fylkene Telemark, Vestfold, Buskerud og Vest- og Aust Agder er nok de som på kort sikt kommer til å merke en eventuell nedleggelse av Borgestadklinikkens tilbud mest. Ettersom fritt behandlingsvalg virkelig gjør seg gjeldende, vil en nedleggelse av Borgestadklinikken svekke det helhetlige behandlingstilbudet innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling(TSB) i Norge.

Som representanter for brukere og pårørende  vet vi hvor skoen trykker innenfor de fleste fylker. Vi tror vi med rimelig stor sikkerhet kan si at man i utgangspunktet har ganske store utfordringer innenfor de ulike helseforetakene (HF) som blir rammet av denne nedbyggingen. Vi vet at for eksempel brukerstyrte senger er noe man sliter med og få på plass, vi vet at ø-hjelpstilbudet til brukerne er for dårlig og vi vet at pårørende generelt ikke opplever seg godt ivaretatt. Dette vet jo de ulike HF også, derfor er de jo ganske tydelige på at de er redde for å miste det tilbudet som Borgestadklinikken har å tilby.

Brukere og pårørende er som regel opptatt av å ha en plan B, eller en kriseplan om ikke ting utvikler seg som planlagt. Derfor er spørsmålet i denne bloggen rettet til det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst: hva gjør dere om Borgestadklinikken forsvinner, og kan vi som brukere i TSB forvente at vi får den samme kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i region sør 3 år frem i tid?

Som bruker- og pårørende representanter skulle vi ønske at Helse Sør-Øst fremover fokuserer mer på og få på plass det som ikke virker fremfor å legge ned det som virker. Hvis Helse Sør-Øst har en plan B vil vi mer enn gjerne vite om denne allerede nå!

 

Tommy Sjåfell er leder av Borgestadklinikkens Brukerråd. Marius Sjømæling leder organisasjonen Barn av rusmisbrukere ( BAR), og er også medlem i brukerrådet.

 

 

Read Full Post »

%d bloggere like this: