Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘folkehelse’

 width=

Glemmer vi at forskerne har funnet ut at de største samfunnsøkonomiske utgiftene er knyttet til folk flest sitt alkoholbruk, ikke de rusavhengiges eller misbrukernes?

 

I lunsjen i dag ble temaet folkehelse og alkoholbruk. Det var samlet en håndfull personer fra ulike jobbkulturer, men med folkehelse som felles agenda. Vi lurer på om det fortsatt er vanskelig å snakke om begrensninger av alkoholbruken, til og med på de arenaene vi ferdes. Folkehelse skal inn i alt kommunalt arbeid og helsevesenet manes til å vri innsatsene mot å sette inn støtet tidligere, allikevel brukes ikke de muligheten som ligger her.

 

Samtidig ser vi at totalkonsumet i befolkningen øker. Det er solid belegg for å si at økt totalkonsum betyr økte samfunnskostnader, blant annet i form av vold, krangler, ulykker og både psykiske og fysiske helseproblemer. Det er fremdeles drikkemønsteret her i Norden som medfører de største samfunnsøkonomiske utfordringene. Vi drikker gjerne 5 enheter eller mer hver gang vi drikker. Dette regner ekspertene som «binge-drinking», altså fyll. Beruselsen fører med seg store andeler av de samfunnsmessige kostnadene.

 

Men også bare noen få glass per gang kan gi dårlige konsekvenser for helsa: 60 helt alminnelige fysiske sykdommer, som hjerte-/karlidelser, diabetes og en rekke vanlige kreftformer påvirkes av personens alkoholinntak. Selv om en sjelden kan vise til noen eksakt årsak-virkning-sammenheng, vet vi at alkohol kan være en av risikofaktorene som forsterker utviklingen av sykdommmen. Altså, dersom en klarer å redusere sitt alkoholkonsum, så kan det være at sykdommen blir mindre uttalt eller borte. Det kan vi få til både ved å drikke mindre hver gang vi drikker, og ved å velge kaffekoppen i stedet for vinglasset  av og til. I tillegg er det slik at vi jenter tåler mindre alkohol per kg kroppsvekt enn det gutta gjør, og vi tåler også mindre når vi blir eldre. For at alle skal ha mulighet til å ta vare på egen helse, så burde jo folk flest få vite dette!

 

Hvorfor forteller ikke fastlegene oftere pasientene sine dette? Alkoholbruken kan jo faktisk ha betydning for veldig mange av de vanligste plagene folk flest går til legen for. Personlig tror jeg det kan ha noe med at de fleste faktisk bruker alkohol selv. Kun 5-10 % av den norske befolkning regner seg som totalavholds. Vi forbinder alkohol med det gode liv og har råd til å nyte livet på denne måten.  Fastlegene, som oss andre, ønsker å kunne bestemme selv og ha full frihet til å nyte sin alkohol slik det passer de selv. Det unner de selvsagt pasientene sine, også. Dessuten har det vært mye fokus på den potensielt gode effekten vin skulle kunne ha på blodårene. Det har imidlertid vist seg at den mengden som ville kunne ha positiv helseeffekt tilsvarer en spiseskje om dagen, ikke et glass eller tre.

 

Hvorfor kan vi ikke snakke om alkoholbruk i vennekretsen vår? I min omgangskrets var det et par som svært forsiktig tok opp spørsmålet om hvor mye alkohol som skulle serveres da de ble invitert på fest. Altså med en insinuasjon om at de mente at det var mulig at det ville bli for mye for noen i selskapet. Vertskapet ble fryktelig støtt, fornærmet og såret. Dette holdt på å ødelegge hele vennskapet. Det forsiktige spørsmålet førte til masse vonde følelser, så det er ikke så rart at vi kvier oss for å ta det opp.

 

Men bør det være slik? Forsamlingen i lunsjen er blant de som ønsker å bidra til at vi har gode alkoholfrie alternativer tilgjengelige, både når det nytes alkohol og ved hyggelige anledninger som skal være alkoholfrie. Hva om vi tenker over til hvilke anledninger vi velger alkohol og hvor mye vi tar hver gang? Dessuten kan vi jo begynne med å spørre legen vår direkte om de helseplagene vi har kan påvirkes av alkohol.

Read Full Post »

… oppsummerte en kollega. Jeg så på sammenhengene mellom rus, folkehelse og arbeidsliv. Mens kosthold, fysisk aktivitet og røyking var gjengangere i anbefalingene til arbeidslivet, finner jeg rus nevnt helt sporadisk. Men om det nevnes, er det i vanligvis i forbindelse sikkerhetsaspektet når noen ruser seg på jobb. Grønnsaker og trening, derimot, det er hovedfokus inn i både folkehelse og arbeidsliv.

Verdens helseorganisasjon har gitt ut en publikasjon som heter «Healthy workplaces: a model for action For employers, workers, policy-makers and practitioners». Modellen er tatt derfra.

arbeidsliv

Den peker nettopp på de sammenhengene jeg jobbet med, og oppsummerer det åpenbare:

“The wealth of business depends on the health of workers”.  Virksomhetens bunnlinje avhenger av en god helse hos de ansatte. Modellen ser på sammenhengene mellom arbeidsmiljøet, både fysisk og psykososialt, tiltak for bedre personlig helse, men også bedriftens ansvar for samfunnet rundt, folkehelse. Og mens gulrøttene kommer inn under personlig helse, kommer sykkelstiene inn under folkehelsa. For folkehelse er ikke bedriften uvedkommende, for det er der de ansattes yteevne på jobb bestemmes, ved siden av at jobben vanligvis vil styrke folkehelsa, men også kan svekke den.

Jeg lette altså etter rus i dette bildet, og fant det ikke. Riktignok tok dokumentet forbehold om at det som var trukket fram bare var eksempler, men de hadde altså valgt å trekke fram røyking. Da er det lett å tenke at rus ikke har betydning ut over den åpenbare sikkerhetsproblematikken med rus på arbeidsplassen. Da er det på tide å se litt nærmere på sammenhengene.

Universitetet i Washington setter opp en gradert oversikt over viktige folkehelsefaktorer, basert på innrapporterte nasjonale tall. Jeg har valgt å bruke målestokken «år levd med sykdom og funksjonsnedsettelse» (years lived with disabilities), en målestokk jeg mener gir et godt bilde av en folkehelsesituasjon. For Norge i år 2010 ser dette slik ut (jeg har bare tatt med de viktigste):

blogg28april

 

Overvekt, diabetes og kosthold, sammen med risiko knyttet til arbeidsplassen selv, kommer høyt opp på listen. Så det er en klart dokumentert sammenheng mellom kosthold og folkehelse, og mellom arbeidsliv og helse. Men så ser vi at alkohol kommer før røyking som årsak til svekket folkehelse, og det kommer før en faktor som fysisk aktivitet. I dette er det ikke tatt hensyn til at alkoholbruk også påvirker både vekt, blodsukker, risiko for røyking og høyt blodtrykk. Det lar vi ligge. Mer interessant er at om vi samler alkohol og andre rusmidler, vil rusen som folkehelsefaktor ende på andre eller tredjeplass. Likevel, og til tross for at arbeidsliv og folkehelse henger sammen så sterkt, får ikke rus noe nevneverdig fokus. Dette dokumentet fra Verdens helseorganisasjon er bare et eksempel, for mønsteret går igjen både når det gjelder arbeidsliv, og når det gjelder folkehelse.

Jo, rus tas opp i sammenheng med folkehelse, og det tas opp i sammenheng med arbeidsliv, men da som et slags «særområde». Rus blir ikke tatt med i de vanlige sammenhengene, men blir trukket fram som et isolert fenomen. Fokuset er da gjerne et misbruksfokus. Rusen individualiseres og blir et personlig anliggende. Vi har et bilde der vi har helse, kosthold, fysisk aktivitet og røyking som sammenhengende målområder, mens rus omtales for seg.

Det er ikke rasjonelt, og det forundrer meg hvorfor det er slik. Er det fordi det er manglende kunnskap? Er det snakk om feighet? Er det fordi vi møter oss selv i døra? Er spørsmålene om rusmiddelbruk et friområde bare det skjer utenfor arbeidstiden? Tror man ikke at rus har betydning om det ikke er rusing på selve arbeidsplassen? Kanskje er det en kombinasjon av alle faktorene over. Men like irrasjonelt er det, og det koster ikke å ta dette med i en folkehelsesammenheng. Kostnadene for arbeidslivet er også enorme, gjennom fravær, ulykker, og problemer for kolleger.

Innenfor EU-området er det likevel ikke forholdene over, de «synlige» faktorene, som er utgjør de største kostnadene. Den største delen av kostnadene er knyttet produksjonstap, der utsagnet fra Verdens helseorganisasjon, «The wealth of business depends on the health of workers», virkelig rammer bunnlinja.

Bedrifter uten fokus på rus og folkehelse må ha solide marginer som kan tåle slike tap, både direkte som følge av rus, men også fordi et manglende rusfokus også er uttrykk for et manglende fokus på ansattes helse og velvære.

Read Full Post »

Vi liker å tenke at måten vi bruker alkohol på er et pluss for helsen vår, og ikke noe som belaster den. Men sett i et folkehelseperspektiv er bruk av rusmidler en alvorlig trussel mot folks helse her i landet.

Det er mange måter å «måle» folkehelse på. Dødelighet er en måte, men en metode som kanskje de fleste umiddelbart vil sette i sammenheng med folkehelse er hvorvidt vi har dårlig helse mens vi lever, og enda mer om vi har et funksjonsfall på grunn av denne sviktende helsa. Denne funksjonsnedsettelsen har vi nokså gode tall på, også fordi universitetet i Washington analyserer helsedata fra veldig mange land verden over. Norge inngår i utregningene.

Om vi fordeler antall år med funksjonstap på forskjellige risikofaktorer, vil bildet se slik ut:

bilde1

Her ser vi på antall levde år med funksjonstap pr 100.000 leveår. Kostholdsfaktorer er skyld i svært mye funksjonsnedsettelse, der fedme er den viktigste. Fordelt på de forskjellige sykdomsgruppene bidrar fedme med 1023 med funksjonstap av 100.000. Så får da også kosthold fortjent stort fokus i folkehelsearbeidet.

Rus får vanligvis ikke den samme oppmerksomhet i vår tenkning på folkehelse. Det er en alvorlig glipp. I denne oversikten ender alkohol på femte plass med 483 leveår med funksjonstap. Dette er i seg selv alvorlig. Men om vi legger til andre rusmidler, som alene står for 268 år med funksjonstap, blir den totale belastningen på vår helse i det daglige, altså ikke medregnet dødelighet, på hele 751 levde år med lidelse pr 100.000 leveår. Og da er belastningen som skyldes rus den nest største belastningen, rett etter overvekt. Den er større enn røyking, den er større enn diabetes, og den er større enn belastninger fra arbeidslivet.

Om russektoren ses under ett, blir altså diagrammet slik:

bilde2

Fortsatt er det levde år med funksjonsnedsettelse pr 100.000 leveår i befolkningen. Å overse rus som folkehelsefaktor blir derfor svært alvorlig.

I de utregningene som Universitetet i Washington gjør, inngår ikke det at rus også kan ligge bak deler av de andre, store risikofaktorene. Det er en dokumentert sammenheng mellom rus og røyking, en dokumentert sammenheng mellom stort alkoholkonsum og overvekt, mellom rus og partnervold, og rus er en kjent risikofaktor i det som blir belastninger fra arbeidslivet. Og slik kunne jeg fortsatt for flere av risikofaktorene som er listet opp i beregningene fra USA. Sammenhengene er vanskelige å tallfeste fordi det er så mange variabler i dette. Men om dette legges til den risikoen for folkehelsa som rusen isolert sett står for, vil rusens betydning for folkehelsa bli enda større.

Det er derfor rart at rus får så liten oppmerksomhet i folkehelsetenkningen når vi kan vise hvor viktig rusforebyggende arbeid er for helse og velvære. Helsedirektoratet er imidlertid opptatt av at rusproblematikken må tas på alvor også i et folkehelseperspektiv. Utfordringen blir å la kunnskapen om dette sildre ut til dem som i praksis arbeider med folkehelse i fylker og kommuner, slik at bevisstheten om rus ligger framme i bevisstheten når planer legges, og tiltak settes i verk.

Read Full Post »

%d bloggere like this: