Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘foreldrerolle’

illustrasjon skyggebilde voksen og barn vendt mot hverandre«Når de drikker kan pappa bli så hissig og så begynner de å krangle. Pappa er sterkere enn mamma, og da banker han henne opp. Jeg sier til ham at han skal slutte, og roe seg ned, men hvis han ikke gjør det prøver jeg å gjøre noe så han skal bry seg om det heller – prøver å avlede oppmerksomheten. Jeg sier at jeg går og henter noen – for jeg er så redd for at han skal gjøre noe farlig.»

Familier i motbakke

Dette utsagnet stammer fra ei jente på 11 år med rusmisbrukende foreldre, og jeg fant det i ei nyutgitt bok fra Fagbokforlaget kalt «Familier i motbakke». Barn i familier med rusmisbruk er oftere enn andre barn vitne til, eller utsatt for, fysisk vold eller følelsesmessig mishandling. Slike opplevelser kan være skadelige for hjernens utvikling. En av de viktigste oppgavene knyttet til det å ha omsorg for barn er å lære det å regulere affektene sine (affekt = sinnsbevegelse: sorg, glede, angst, raseri osv.). Små barn er avhengige av voksne for å regulere de affektene de kjenner på, og lære å gjenkjenne dem som f.eks sult, ubehag fra full bleie eller behov for å sove.

Barnet må hjelpes til å regulere følelser
Hjernens alarmsystem fanger opp mulige trusler i omgivelsene og setter kroppen i beredskap. Hjernens reguleringssystem hjelper oss å vurdere og forstå trusselen. Dersom reguleringssystemet forstår at det ikke er en reell fare, formidles dette til alarmsystemet og de kroppslige reaksjonene dempes. Alarmsystemet er stort sett ferdig utviklet allerede ved fødselen, mens reguleringssystemet utvikles over tid på grunnlag av stimulering. Barn er hjelpeløse når det gjelder å håndtere sterke følelser, samtidig som de lett blir redde og frustrerte fordi mye er fremmed og kan oppleves som truende og ubehagelig.
Det er omsorgspersonenes oppgave å være barnets reguleringssystem. Når omsorgspersonen griper inn overfor barnets frykt eller frustrasjon så barnet blir trygt og komfortabelt igjen, utvikles reguleringssystemet, og det styrker forbindelsene mellom reguleringssystemet og alarmsystemet. Slik lærer barnet hvordan stress og ubehag kan dempes. Det lærer å regulere egne affekter.
Hvis barnet derimot blir utsatt for skremmende opplevelser, og omsorgspersonen er truende eller ute av stand til å støtte barnets regulering av de sterke affektene, kommer barnet i en «frykt uten løsning»-situasjon. Barnet opplever intense affekter og er overlatt til seg selv, uten å ha forutsetninger for å kunne forstå eller regulere disse affektene alene.
Dersom slike situasjoner preger barnets oppvekst, er barnet i alarmberedskap hele tiden. Dette fører til styrking av alarmsystemet, samtidig som reguleringssystemet forblir underutviklet. Et  overfølsomt alarmsystem, føret til at barnet blir urolig, sint og utagerende eller at barnet «gir opp» og blir fjernt eller trist.

Utviklingstraumer, hva er det?

Ordet utviklingstraume illustrerer altså at hjernen ikke har fått utvikle seg slik den skal. Denne forståelsen viser hvor viktig det er å komme tidlig inn for å forebygge skjevutvikling hos barn. For å klare det, må vi gjøre gode vurderinger av foreldres sensitivitet og evne til å tone seg inn mot barnets behov. I tillegg må vi vurdere risikoen for om barnet er utsatt for vold, overgrep eller andre skremmende hendelser. Barn trenger forutsigbarhet, stabilitet og trygghet for å kunne slappe av, kjenne kontroll og utvikle mestring og kompetanse.

(Med tillatelse fra forfatterne Bente Storm Mowatt Haugland og Dag Øystein Nordanger.)

Read Full Post »

nettslit_web«Data, det er min måte» sa en av de unge dataspillavhengige guttene som er med i behandlingsprosjektet med å prøve ut en ny manual for dataspillavhengig ungdom mellom 12-20 år på Borgestadklinikken. Han synes, som de andre fem jevnaldrende som trofast kommer til samtaler på mitt kontor, at det er ganske så unødvendig å gå i behandling for noe som ikke er et problem. Tvert om, å spille dataspill og surfe på nettet er noe av det artigste som finnes. Det er her det skjer, det er her man treffes, utveksler, samarbeider, spiller, oppdager og avtaler å gjøre ting sammen. Det er til og med her en må levere leksene, på Fronter.

 
«Dataspill og surfing er vår måte, det er dere gammeldagse voksne som ikke skjønner det», sier ungdommene til meg. Javel? Men hva med når ungdommens forståelse og kultur kolliderer med foreldrenes oppfatning av hva en ungdom skal engasjere seg i?
Det er foreldrene som bekymrer seg over de unge som tilbringe nesten hele fritida på data’n. Foreldrene har melder sin bekymring til oss om at ungdommen sitter hele ettermiddagen og kvelden klistret til skjermen og ikke er til å få i gang med andre aktiviteter.. En kollega sa det slik: «Før var det slitsomt å få de unge til å komme inn om kvelden, nå er det slitsomt å få dem ut».

 
For mens de unge sitter ved skjermen konsentrerte, opptatte, entusiastiske og lever livet på nettet, får de ikke med seg at skoleprestasjonene går nedover, leksene ikke blir gjort, middagene ikke spist, rommet rotet til, døgnet snudd og at foreldrene blir mer og mer hjelpeløst sinte og fortvilte. Etter hvert surner stemningen, det blir stadige krangler, raseri for å bli forstyrret og ikke få spille som en vil, frustrasjon over å ikke henge med i skolefagene og irritasjon over foreldrenes forsøk på å sette grenser.
En annen kollega, Dr Mark Griffiths sa det slik: «Den fundamentale forskjellen på en gledelig, positiv aktivitet og avhengighet, er at sunne aktiviteter tilfører livet noe, mens avhengighet tar noe bort fra det.» Mange ungdommers databruk fjerner utvilsomt noe fra livene deres og gir dem problemer de trenger hjelp med.

Hver familie må ta stilling til hvordan de skal ha det hjemme hos seg i forhold til pc-aktivitet og dataspill. Hvor mange timer er det ok for ungdommen å spille på hverdager og i helgene? Skal leksene gjøres først? Når på kvelden skal dataaktivitet avsluttes? Må familien lage regler som får konsekvenser om de brytes? Greier familien å løse dette selv, eller trenger de hjelp utenfra?

Det er hjelp å få på mange plan. Barnevakten.no gir gode råd til foreldre om spillvett. KoRus Øst har gitt ut foreldre- og lærerveileder som ligger lett tilgjengelig på nettet. Hjelpelinjen for spilleavhengige, tlf. 800 800 40 kjenner alle landets behandlingstilbud og kan gi gode råd.
Min erfaring som behandler er at ungdommene og foreldrene kan finne ut av dette sammen gjennom forhandlinger og avtale om hvordan databruken skal være hjemme.

Read Full Post »

%d bloggere like this: