Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘frafall’

The boyRegjeringen vil satse mer på tidlig innsats i kampen mot frafall fra videregående skole. Tidlig innsats er bra! Og den starter FØR skolestart, etter min mening. Denne bloggteksten, første gang publisert i 2013, ble nå veldig aktuell igjen. Den bygger på et møte jeg hadde med en ung gutt som uttalte:  Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen.  Siden den gang har jeg ofte hatt denne setningen og gutten i tankene.

 
Gutten fortalte om en oppvekst med vold og overgrep. Han fortalte om hvordan han som et lite barn la den ekte seg til side, og satte på seg en overlevelsesmaske. Han fortalte om hvordan barnehage, skole og sykehus tidlig kunne fanget opp hvordan han egentlig hadde det, men hvor det ikke skjedde. Han var en gutt som var ”flink” til å skjule hjemmesituasjonen sin, slik så mange barn i Norge er. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om hva som kunne vært annerledes for han i dag, om noen hadde agert tidligere. Det må vel ha vært noen voksne som var bekymret? Det må vel ha vært noen voksne som så at alt ikke stemte? Hvorfor reagerte ingen på alle bortforklaringene hans om ikke å delta i gymtimer? Eller på hvorfor han var så trøtt og ukonsentrert?

 
Når vi ser på statistikk fra videregående skole og drop – out, så viser undersøkelser fra utdanningsdirektoratet at en av tre elever ikke fullfører videregående i løpet av en femårsperiode. Det er enda flere som ikke fullfører yrkesfaglige studieretninger (opp mot 40-50 %). Dropout fra videregående skole er en stor utfordring for samfunnet. Men problemet starter som oftest ikke når de begynner på videregående skole, mange har allerede ”droppet ut” mye tidligere.

 
Det er ikke skolen, men vanskelige familieforhold som er det største problemet, når ungdommer dropper ut av videregående skole. Det kommer frem når ungdommer selv forklarer hvorfor de avbrøt skolegangen i en undersøkelse av Sidsel Natland ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Maja Rasmussen, seniorrådgiver ved «Ung i Jobb», som er et prosjekt hvor målet er å forebygge skoleavbrudd. De forteller at ungdommene ikke vektla skolen som deres største problem. De forklarte avbruddet som resultat av vanskelige forhold både personlig og i familien. Ungdommene fortalte historier om sykdom hos voksne og hos barn, om far som drikker, om mor som er deprimert, om vold og andre kaotiske familieforhold.

 
Kunne den unge gutten jeg møtte i fjor ha fullført videregående om han hadde blitt sett i barnehagen, og det hadde blitt satt inn tiltak for han og familien på et tidlig tidspunkt? Det blir bare spekulasjoner og gjettinger. Men jeg velger å tro det. Når over 90 % av barn i dag går i barnehage i Norge, så er barnehagen en av de viktigste arenaene for tidlig innsats. Så hvorfor blir ikke flere fanget opp? Har profesjonelle motstand mot å se?
nettsiden til tidsskrift for den norske legeforening, skriver Halvorsen, Killén og

 

Grøgaard i en artikkel hvorfor vi overser barnemishandling. De sier det dreier seg om overlevelsesstrategier, overidentifisering med foreldrene, bagatellisering, rasjonalisering, distansering, projisering og problemforflytning. Ved å overidentifisere tillegger vi foreldrene flere positive egenskaper enn det de har, noe som hindrer oss i å se realitetene. Og som igjen kan distansere oss fra barnets sårbarhet, angst og lidelse. Vi kan også distansere oss ved å trekke oss tilbake, henvise videre – «dette er ikke mitt bord» – og plassere ansvaret hos andre.

 
I Christoffer-saken ble alvorlig omsorgssvikt og fysiske overgrep omdefinert til diagnosen AD/HD. Et aktivt arbeid med å undersøke relasjonene i familien og foreldrefunksjonene ble erstattet med medisinering. Gjorde dette at profesjonelle slapp å ta innover seg Christoffers ensomhet og redsel? At de slapp å forholde seg aktivt til foreldrene, barnevernet og politiet?

 
Forskning viser at barn som vokser opp med rus, vold eller psykisk syke foreldre ofte har bekymringer for det forutsigbare uforutsigbare. Dette er barn som har større risiko enn andre til å pådra seg ulike symptomer og problemer. Dessverre er det ofte slik at vi på bakgrunn av symptomene tillegger barn en sykdomstilstand og behandler barnet deretter. Vi tar ikke hensyn til det bakenforliggende og hva som egentlig er årsaken til barnets ytre uttrykk.

 
Skal vi unngå at barn detter ut av videregående allerede i barnehagen, så må vi voksne ha mot til å se og evne til å handle. Vi må våge å ta innover oss barnets sårbarhet, angst og ensomhet. Vi må våge å se bakenfor barnets symptomer. Og vi må våge å stille spørsmål om hvordan det er bak hjemmets private vegger i foreldresamtaler.

Read Full Post »

illustrasjonsbilde med fire ungdommer.

Det er mange av de samme årsakene bak frafall fra skolen og rusbruk. Sammenfallende faktorer er på en måte gode nyheter. Men det krever noe av oss.

Det lov å spørre seg hvorfor vi som et kompetansesenter innen rusfeltet jobber med frafallsproblematikk? Jeg skal forsøke å gi deg svaret.

I Telemark er det omtrent 70 % av elevene på videregående skole som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Noen av elevene fullfører utdanningen på litt lengre tid, noen går ut i arbeid, og noen har ikke bestått alle nødvendige eksamener. Likevel er det også en stor andel som faller fra av andre grunner, og årsakene kan være mange. I den ferske Ungdata-rapporten fra Telemark kommer det frem at dårlig tilknytning til skolen, dårlig psykisk helse og lavt selvbilde er noen av faktorene som påvirker frafallet, og at disse faktorene oftere forekommer i familier med dårlig tilknytning mellom elev og foreldre

Det er en sammenheng

Så hvorfor jobber vi med frafallsproblematikk? Svaret er at det i stor grad er de samme faktorene som påvirker frafallet som også påvirker ungdommens bruk av alkohol. Mange av de samme faktorene er også av stor betydning for hasjbruk, og de er med på å påvirke den enkeltes psykiske helse. Tilknytning til skole, til familie og kanskje også til venner, er sentrale elementer for å forebygge både frafall, dårlig psykiske helse, og rusbruk.

På mange måter er dette gode nyheter. Det betyr nemlig at det er mange virksomheter som har både interesse av, og plikt til, å jobbe for å bedre ungdommenes tilknytning til de ulike arenaene. Vi er med andre ord mange som bryr oss om ungdommenes liv og ungdommenes sosiale arenaer. Dessuten har de ulike kommunene, kompetansemiljøene, skolene, tjenestetilbudene og fylkeskommunen samlet sett god kunnskap om forebygging og tiltak knyttet til mange deler av ungdommenes liv. I tillegg kommer all den frivillige innsatsen som legges ned gjennom ulike idrettslag og andre organisasjoner. Når omtrent en av fire elever i den videregående skolen oppgir å ha hatt tanker om å slutte på videregående skole, burde de derfor være i gode hender.

Mobilisere for de som sliter

Tallet er hentet fra spørreundersøkelsen Ung i Telemark 2015, som er en ungdataundersøkelse gjennomført på ungdomsskoler i alle kommuner og på alle videregående skoler i Telemark. Her har ungdom svart på spørsmål som omhandler mange viktige deler av deres liv. Som mange sikkert har fått med seg er det slik at de fleste har det stort sett bra, og er generelt fornøyd med livet og med de sosiale arenaene de lever sine liv.

Likevel er det noen som sliter med tilknytningen til sine foreldre, med tilknytningen til skolen, og ikke minst er det en liten gruppe elever som opplever mange ulike risikoer samtidig. Det er denne gruppen hjelpeapparatet nå må mobilisere for å hjelpe. Bare på den måten kan vi redusere frafallet. Bare på den måten kan vi redusere risikofylt rusbruk, og bare på den måten kan vi redusere de psykiske plagene.

Nå har vi sjansen

Mitt håp er at engasjementet rundt denne undersøkelsen, engasjementet rundt resultatene, engasjementet fra elevene, engasjementet fra skoleverket, de politiske miljøene, kompetansemiljøene, forvaltningsapparatet og hjelpetjenestene også skal skape engasjement knyttet til arbeidet for å bedre forholdene for de ungdommene som sliter. Ung i Telemark 2015 har gitt oss et verktøy for å se helhetlig på ungdommenes hverdag, et verktøy som binder ulike miljøer tettere sammen. Ungdommene som har deltatt viser oss tillit gjennom sine omfattende svar i undersøkelsen. Nå må vi som jobber med og for ungdom vise at vi var tilliten verdig.

Asle Bentsen er samfunnsviter ved KoRus – Sør, Borgestadklinikken og har jobbet med å analysere data fra mer enn 8000 unge i Telemark som ledd i Ungdata-undersøkelser.

Read Full Post »

?????????????????????????????????Hun møter ungdom daglig som helsesøster på en av de store videregående skolene i fylket. Travel og engasjert, var mitt inntrykk da jeg snakket med henne. Hun fortalte om ungdom som trengte hjelp og om hvordan hun blant annet samtalte og hjalp til med « å rydde i hodet». Hva skal definere ungdommens opplevelse av egenverd? Er det de kule klærne eller de gode karakterene? Sett deg i førersetet i eget liv! Det pleide hun å si til ungdommene fortalte hun.

Så undret hun seg om følgende:
Det er flest jenter som oppsøker helsesøster. De strever ofte på mange felt. Er flinke og veloppdragne, pliktoppfyllende. Men helsesøsters opplevelse er at de ikke har lært en viktig ting: Å gå på trynet! Det er som om det mangler en robusthet, en livsmestringskompetanse.

Det ble et tankevekkende møte for meg som selv er mamma til tre jenter, og som i jobbsammenheng den siste tida har jobbet en del med formidling rundt tematikken ungdom, forebygging og rusproblematikk.

En av våre viktige oppgaver her ved Kompetansesenter rus – region sør (KoRus-Sør) er å bistå kommunene i det rusforebyggende arbeidet. For å forebygge et problem må man forstå hva det dreier seg om. Når ungdom ruser seg, hva handler det om? Vi vet at dårlig psykisk helse er en risikofaktor.

KoRus-Sør har denne uka lansert en omfattende rapport basert på spørreundersøkelsen Ungdata blant mer enn 20 000 unge i fem fylker.
Et av funnene dreier seg om psykisk helse problematikken blant unge jenter og hva som kan forklare at så mange som en av fire rapporterer om plager som opplevelse av at alt er et slit, de har søvnproblemer, føler seg triste og ulykkelige, opplever håpløshet med tanke på framtida, er stive og anspente, ensomme og sinte. Det er interessant når forskerne bak rapporten, Geir Møller og Asle Bentsen, trekker fram relasjonen til skolen som en viktig faktor for unges psykiske helse. Jo bedre trivsel og jo mindre skoleproblemer, desto mindre psykiske plager rapporterer de om.
Hva betyr dette for skolene? Jeg kan vanskelig forstå dette på en annen måte enn at funnene underbygger behovet i skolene for voksne ansatte som jobber med elevene psykososialt, som helsesøstre, miljøarbeidere, sosiallærere og andre.

Det er varslet økte bevillinger til skolehelsetjenesten. Helsesøstrenes egen organisasjon har sagt at pengene ikke på langt nær er nok i forhold til behovene.
Det er et alvorlig signal fra ungdomsgenerasjonen når 2-3 elever i hver klasse sliter, frafallet fra videregående skole er høyt, og det er flere unge uføre enn noen gang. For noen fører dette til et liv i utenforskap og et liv med psykiske helseplager og /eller rusproblemer.

Det kan handle om mindre robusthet hos noen, hos andre kan det kanskje handle vel så mye om altfor mye ansvar, for lite omsorg og fravær av gode voksenpersoner. Skal vi forebygge må det jobbes på mange plan.

Etter mitt syn er flere helsesøsterstillinger og et fokus på psykososialt arbeid i skolen et enkelt tiltak. Ja-takk til flere engasjerte helsesøstre, med tid til samtaler, trøst og veiledning. – Og som kjenner hjelpeapparatet og vet hvem som må på banen når ungdom strever med livet.

Read Full Post »

%d bloggere like this: