Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Tidlig intervensjon’

Gravid 2Det er seks uker til termin. Thea og Alex skal bli foreldre for første gang. Thea er alvorlig deprimert. Alex er det vanskelig å få tak på. Han ruser seg. Lite er gjort klart for barnet som snart kommer. Thea vil gjerne bli en god mor, men mye ressurser går til å bekymre seg for Alex.

Dette er en familie jeg jobbet med for noen år siden. Jeg snakket mye med Thea om at vi måtte samarbeide med barnevernet. Men hun turte ikke. Det var mange grunner til det. Hun visste at Alex ville bli sint. Hun var redd for hva hennes egen familie ville si. Alle ville bli sinte på henne hvis hun frivillig samarbeidet med barnevernet.

Så jeg meldte saken.

Den gravide må samtykke

Jeg fikk et formelt brev tilbake: «Barneverntjenesten kan ikke registrere denne henvendelsen fordi den gravide kvinnen ikke har samtykket til henvisning til barnevernet».

Dessverre er dette helt korrekt. Lov om barneverntjenester omfatter ikke ufødt barn. Barnevernet kan bare undersøke saken, og sette inn hjelpetiltak for familien hvis den gravide samtykker. Formelt sett hadde jeg faktisk brutt taushetsplikten.

I denne saken medførte det at barnevernet fikk melding når barnet var født, og det var ikke forberedt hjelpetiltak. Det måtte bli en akuttplassering.

Det haster i disse sakene

Jeg har jobbet noen år i avdelingen for gravide med rusproblemer på Borgestadklinikken. Jeg har erfart hvor viktig samarbeidet med barnevernet er, og da allerede mens barnet er i mammas mage. I noen familier må det gjøres grundige undersøkelser for å vurdere om det er et trygt hjem den nyfødte kommer til. Enkelte ganger må det settes inn tiltak slik at barnet ikke blir påført skade før det blir født.

Fantastiske endringer kan også skje i denne perioden – men det er beinhard jobbing. Det må flere hjelpere inn. Barnevernet har gode tiltak både for å forberede foreldrerolle, og trygge plasser der foreldrene kan være med et spedbarn.

Jeg har mange ganger erfart hvor uheldig det er at vi må bruke lang tid på å få et samtykke. Alt haster i graviditet.

Ønsker lovendring

I flere offentlig utredninger er det påpekt at det bør igangsettes et arbeid for å sikre bedre vern av det ufødte barn gjennom bedre rettsvern og bedre hjelp fra offentlige etater.  Du finner anbefalinger i NOU om bedre beskyttelse av barns utvikling og i proposisjon til Stortinget om endringer i barnevernloven

Barnelovutvalget har fått i oppgave å se på hvordan loven kan forenkles, og hva som skal være barnevernets ansvarsområde. I den forbindelse sender KoRus – Sør nå en uttalelse til dette utvalget der vi ber om at det blir vurdert om loven kan endres slik at også det ufødte barn kan omfattes av barnevernloven.

Her kan du lese vårt innspill til Barnevernlovutvalget.

Hvis loven blir endret slik at offentlig ansatte kan sende melding til barnevernet om det ufødte barn, så kan vi i saker liknende Theas hjelpe den gravide ved at det er vi som profesjonelle som tar ansvar for at barnevernet blir koblet inn. Hvis barnevernet også får mulighet for å sette inn tiltak i graviditet, så kan de sette inn tiltak som går både på kontroll og støtte. Videre har de mulighet for å søke om plass for hele familien på familiesenter eller andre relevante tilbud. For noen barn er det også aktuelt at barnevernet må forberede en plassering i fosterhjem.

Barnevernloven bør endres, så kvinner som Thea og barnet hun venter, kan få hjelp.

Read Full Post »

mann med glass_ illu bloggSmerten var intens og jeg ble liggende på bakken å vri meg. Selv om jeg hadde over 3 i promille så husker jeg det fremdeles, det gjorde ubeskrivelig vondt. Jeg lå på det islagte fortauet til ambulansen hentet meg. Jeg hadde tråkket over på isen og fallet medførte omfattende ankelskader.

Dette skjedde om kvelden fredag den 13. desember i 2002, resten av natta er i tåke. På sykehuset havnet jeg på rom med fire andre menn som også kom inn med bruddskader denne førjulskvelden. Sykepleierne betegnet rommet vi lå på noe lattermildt som «julebordsrommet». Jeg har i ettertid tenkt mye på om det var flere enn meg av dem som lå der, som hadde et omfattende alkoholproblem.

Når jeg i fjor fikk spørsmål om å skrive min bedringshistorie så slo det meg plutselig imens jeg skrev; «Den største bedringen jeg har hatt etter at jeg sluttet å drikke har vært at alkoholen ikke lenger utgjør en umiddelbar fare for mitt liv og helse».

Jeg har hatt tre lengre sykehusinnleggelser på grunn av skader jeg pådro meg i «fylla». Kompliserte beinbrudd, omfattende ansiktsskader etter en kollisjon og ved et tilfelle holdt jeg på å miste synet på det ene øyet. Alle innleggelsene skyldtes alkohol. Antall ganger jeg har vært innom legevakten med mindre skader liker jeg ikke å tenke på. Allikevel var ikke alkohol et tema helsepersonellet snakket med meg om under disse innleggelsene.

Helseministeren har i årets oppdragsbrev til sykehusene bedt om et fokus på rus som bakenforliggende årsak til innleggelse. I oppdragsbrevet til Helse Sør-Øst står det at sykehusene skal få på plass rutiner som gjør at personer som behandles for somatiske lidelser som er rusrelaterte også skal få tilbud om rusbehandling. For å få til dette kreves det at sykepleiere og leger har et fokus på alkoholproblematikk ved somatiske sengeposter. Noe av dette var også en del av oppdragsbrevet i fjor.

Før jul stilte jeg derfor et spørsmål til Oslo Universitetssykehus om hvor mange henvisninger som kom fra somatiske sengeposter til rusbehandling. Tallet var ikke videre oppløftende; man fikk i overkant av en henvisning pr. uke. Sykehuset behandler 3300 mennesker pr. dag og vi kan anta at mellom 10 og 20 prosent av disse pasientene har en bakenforliggende alkoholproblematikk. Hvorfor klarer man ikke å fange opp denne gruppen pasienter? Kanskje er det fremdeles slik at mange helsepersonell fremdeles ser på all alkoholbruk som en privatsak? Siden jeg på hjemmebane er samboer med en nyutdannet sykepleier får jeg også dette bekreftet. Fokus på alkohol som et folkehelseproblem, og undervisning i alkoholproblematikk ble ikke prioritert i studiet selv om disse sykepleierne vil møte dette i stort omfang både i somatikk, psykiatri, og ikke minst: hjemmetjenesten.

Vi vet i dag at alkohol er primærårsak til mer enn 60 somatiske sykdommer, og er den tredje største årsaken til sykdom og tapte leveår i den vestlige verden (WHO, 2011). Samme året som denne undersøkelsen kom ut hadde man i Norge 6788 innleggelser på sykehus der pasientens hoveddiagnose var alkoholrelatert. Et sykehus som satte inn tiltak for å fange opp alkoholproblematikken i somatiske avdelinger er Stavanger universitetssykehus som i samarbeid med KORFOR hadde TOTI prosjektet. «Tidlig oppdagelse Tidlig Intervensjon», man ansatte egne ruskonsulenter i somatikken for å ha et fokus på alkohol.

Samme året som dette prosjektet startet fikk jeg vinglass til jul ved det sykehuset jeg jobbet ved. Men kanskje var dette en måte og sette alkoholproblematikken på dagsorden ved dette sykehuset?

Read Full Post »

shutterstock-pregnant-alcoholJeg reagerer sterkt på at en erfaren gynekolog gir det jeg mener er direkte villedende informasjon om alkoholbruk i svangerskapet på en nettside.

«Vi er mange gynekologer av den gamle garde som er litt oppgitt over at det med faren ved alkoholdrikking i graviditet er blitt så overdimensjonert». Slik innleder en av ekspertene til doktoronline.no svaret hun skriver til en gravid kvinne som er bekymret fordi hun har drukket alkohol tidlig i svangerskapet, før hun fikk bekreftet graviditet.
Eksperten oppsummerer videre «Det som er bekymringsfullt er gravide som drikker store mengder gjennom hele svangerskapet. Det kan medføre det man betegner som føtalt alkoholsyndrom». Hun viser videre til at de som var gravide på 70 tallet ikke visste bedre og noen drakk en del, og det ble «bra barn på tross av det».

Den gravide som stilte spørsmålet oppgir at hun ved en anledning har drukket to glass vin, og jeg er veldig enig med gynekologen i at det er en situasjon en ikke skal dramatisere. Jeg ville gitt samme råd til den gravide – gled deg over graviditeten og lykke til.

Men det er veldig alvorlig når en ekspert går ut med så villedende informasjon om de farer som er forbundet med å drikke alkohol i graviditet!
I Norge har vi retningslinje om at vi skal anbefale totalavhold i graviditet. Gynekologen argumenterer med at de er lettere å forholde seg til et totalforbud. Men retningslinjen er ikke vedtatt for å gjøre det lettvint. Retningslinjen er vedtatt på bakgrunn av rapport fra en ekspertgruppe som ble utgitt i 2005, «Alkohol og graviditet». Ekspertgruppen har gjennomgått internasjonale studier og rapporter og konkluderer med at en ikke finner noen sikker nedre grense for hva fosteret tåler. Samme konklusjon kommer det svenske Folkehelseinstituttet til i gjennomgang av flere internasjonale studier.

Jeg vil også vise til en amerikansk litteraturstudie som ble publisert i fjor sommer. Her konkluderes igjen med at en ikke finner en sikker nedre grense.

Det er selvfølgelig vanskelig forskning å vurdere hvor mye alkohol et foster tåler. Det er mange faktorer som virker inn, mors helse, om hun røyker, bruk av andre medikamenter og genetiske faktorer. Mengden teller selvfølgelig også. Men til nå har forskning vist at av alle rusmidler er det alkohol som er mest skadelig for fosteret. Alkoholen kan påvirke alle organer, men det er hjernen som er mest utsatt, blant annet fordi hjernen er under utvikling hele svangerskapet. Det er skade på hjerneutviklingen en er mest bekymret for ved bruk av mindre mengder alkohol i svangerskapet. En hjerneskade kan ikke heles ved operasjon eller medikamenter, og det mest vanlige er at det vil medføre en begrensing som vil vare livet ut.

Nå vil jeg igjen understreke at jeg ikke vil dramatisere at den gravide som ba om råd hadde drukket et par glass vin. I Norge har vi prøvd å nå ut med et nyansert budskap. I brosjyrer og filmer understrekes at hver dag uten alkohol teller. Har en drukket alkohol før en visste at en var gravid så er det viktig at en ikke bruker alkohol videre i svangerskapet.

Men det er alvorlig når en ekspert går ut og sier at det bare er fare for barnet hvis den gravide drikker store mengder gjennom hele svangerskapet. Jeg ser at det er over 1000 lesere som har vært inne og lest ekspertens innlegg – og til dere vil jeg si: Ikke lytt til denne eksperten. Se til forskning. Vær bevisst dine alkoholvaner når du planlegger graviditet og ikke drikk alkohol i svangerskapet.

Read Full Post »

”Lisa gikk til skolen. Tripp, tripp, tripp, det sa. I den nye kjolen trippet hun så glad.”

Hvis jeg bytter ut Lisa med Hilde, så kunne sangstrofen vært om meg, på min første skoledag. Jeg hadde ny rød ransel, ny blå kjole, ny- (hjemme)klippet pannelugg og ny stor fortann. Jeg gru-gledet meg, og var full av forventninger til møte med skolen, frøken og klassen. Jeg ble fulgt til skolen av mamma. Hun gikk ved siden av meg, heiet på meg, og sa at dette ville gå bra. Mamma var den viktigste voksenperson for meg som liten skolejente.

I disse dager er det mange barn som møter opp til sin første skoledag. I nye klær, med ny ransel og med forventninger og drømmer. Noen av disse barna bor i familier hvor omsorgspersonene har rusmiddelproblemer, psykiske problemer eller alvorlige kroniske sykdommer. Noen av barna bor i i familier med høyt konfliktnivå, eller ulike former for omsorgssvikt. Noen av disse barna har foreldre som ikke makter å gå ved siden av, oppmuntre eller støtte.

Det hadde vært enkelt å være lærer, eller annen fagperson, om disse voksne pekte seg ut på en eller annen måte. Om vi på det ytre, eller via status, kunne se om foreldre har nok med seg selv og dermed hvilke barn som har behov for hjelp. Men slik er det ikke. Du kan ikke se på foreldre om de for eksempel har et rusmiddelproblem som er belastende for barn.

Vi har kunnskap om at barn som vokser opp i en familie hvor en eller begge voksne har et rusmiddelproblem, har større risiko enn andre barn for å utvikle ulike psykiske problemer, atferdsproblemer og skoleproblemer. Vi vet også at dersom vi går tidlig  inn og hjelper disse barna og familiene, så er det mindre risiko for utvikling av varige skadet og problemer. Utfordringen vi står overfor når det gjelder å identifisere og intervenere overfor barna, er om rusmiddelproblemet hos foreldrene er kjent eller ikke, og om barna viser tegn på mistilpasning eller ikke. Det er heller ikke slik at alle barn viser tydelige tegn på mistilpasning gjennom utagerende adferd eller tilbaketrekning og depresjon. Noen barn fremstår som velfungerende, eller til og med ekstra ressurssterke og tilpasningsdyktige. For deg som lærer er det viktig å legge merke til de vage signalene barn viser deg. Selv om du ikke klarer å sette ord på hva som forårsaker dem, så å ta signalene og magefølelsen din på alvor!

 Mange lærere undervurderer hvor viktige de er i møte med barn. Vi har mange eksempler på at det var læreren som gjorde at barn taklet hverdagen, da det var kaos hjemme. Det at læreren så, visste om og bekreftet dem. Det at læreren klappet på skulderen, gav en klem eller hadde tid til å prate. Det at læreren forstod hvorfor det i perioder var vanskelig å konsentrere seg om skolen og skolearbeidet. For noen var og er læreren den viktigste voksenpersonen.

Du kan være den viktige voksenpersonen for et skolebarn. Tør du ta uroen din på alvor og gå fra bekymring til handling? Tør du utfordre egne holdninger og myter om hvordan den gjennomsnittlige rusmiddelmisbrukeren ser ut? Tør du se barn som trenger din støtte og hjelp, uavhengig av hvem foreldrene er? Tør du se hvordan Lisa egentlig tripper til skolen – om gleden kommer innenfra, eller er en strategi for å skjule en kaotisk hjemmetilværelse? Forresten, det er ikke et spørsmål om du tør. Som lærer er du forpliktet!

Lykke til med skoleåret 2012/2013!

Read Full Post »

%d bloggere like this: