Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘ungdom’

illustrasjon_unge_2_lite

Ingen klarer seg i livet uten en passelig porsjon motgang! Når ungdomsundersøkelser over hele landet de siste årene har vist at ungdom sier de er slitne og deppa, betyr det at de ikke er herdet av litt motgang? Har dagens foreldre beskyttet og «polstret» barn og unge for mye? Dette er utgangspunkt for gjesteblogger Arne Klyve:

 

I ifølge psykiater Anders Minken er motgang, sorg og problemer også en naturlig del av det gode liv. Det er passelig motgang som ruster barn og unge til å tåle hverdager på det jevne – både som unge voksne og seinere i livet. For mye motgang kan slå deg helt ut. Det betyr at eksempelvis kjærlighetssorg eller tristhet når hunden dør, som regel skal håndteres uten medisiner. Å gjennomleve sorg gjør de unge både utholdende og robuste og slike erfaringer gjør at vi lettere takler livsvansker som med lovmessighet vil dukke opp.

Takling av motgang er noe vi skal øves opp til tidlig i livet. Per Fugellis metafor for dette er følgende: I barnehagen bør det være litt blod, litt mobbing, litt vold og så bør barna ha en lettere hjernerystelse. Nettopp for at barn ikke kan skånes for alt og at slike erfaringer gjør de unge mer kompetent til å tåle mye av det som livet byr på.

Bruk av smertestillende medisiner øker i befolkningen og også blant unge mennesker. Vi må da spørre oss om vi har så mye mer smerter eller om vi tåler smerter dårligere nå. Det er et tankekors at norske elever har jumboplass i utholdenhet i OECD – området (Pisa 2013). Altså blant 34 land er vi på sisteplass, mens vi på de fleste faglige rangeringene er veldig på gjennomsnittet. Har de gode tidende i landet gjort oss litt slappe, har foreldre skånet barna for mye, har vi polstret oppveksten for sterkt? Er velmente «curlingforeldre» barnas største bjørnetjeneste? Eller er slike tanker moralisme av verste slag?

Å kunne takle stress og alle «valgmulighetene» i en hverdag som er både travel og kompleks er viktig kompetanse å tilegne seg for både unge og voksne. Å kunne begripe at mye er vanskelig å forstå, uten å bli handlingslammet og resignere, er en viktig innsikt å skaffe seg. Med nåtidens sterke trykk på individuelt ansvar følger naturlig økt individuell risiko for å gjøre feilvalg. Ansvar for egen læring kan fort bli skyld i egen fiasko. For små forventninger til de unge og for store forventninger er en hårfin balansekunst for både foreldre og skole.

Ungdatafunn som nedstemthet og ensomhet blant en økende gruppe unge mennesker er urovekkende og ingen ny samtalemetodikk kan motvirke en slik utvikling. Da må vi løfte perspektivet opp på samfunnsnivå og ned igjen på lokalsamfunnsnivå og spørre oss: Hva er passelig motgang for en gutt eller jente i oppveksten? Ingen aksjer gir som kjent større avkastning enn å satse på barn og unge. «Ein farfar i livet skull’ alle ha», synger Odd Nordstoga så vakkert. Kan vi føye til: Litt motgang i livet skulle alle ha!

Read Full Post »

illustrasjonsbilde med fire ungdommer.

Det er mange av de samme årsakene bak frafall fra skolen og rusbruk. Sammenfallende faktorer er på en måte gode nyheter. Men det krever noe av oss.

Det lov å spørre seg hvorfor vi som et kompetansesenter innen rusfeltet jobber med frafallsproblematikk? Jeg skal forsøke å gi deg svaret.

I Telemark er det omtrent 70 % av elevene på videregående skole som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Noen av elevene fullfører utdanningen på litt lengre tid, noen går ut i arbeid, og noen har ikke bestått alle nødvendige eksamener. Likevel er det også en stor andel som faller fra av andre grunner, og årsakene kan være mange. I den ferske Ungdata-rapporten fra Telemark kommer det frem at dårlig tilknytning til skolen, dårlig psykisk helse og lavt selvbilde er noen av faktorene som påvirker frafallet, og at disse faktorene oftere forekommer i familier med dårlig tilknytning mellom elev og foreldre

Det er en sammenheng

Så hvorfor jobber vi med frafallsproblematikk? Svaret er at det i stor grad er de samme faktorene som påvirker frafallet som også påvirker ungdommens bruk av alkohol. Mange av de samme faktorene er også av stor betydning for hasjbruk, og de er med på å påvirke den enkeltes psykiske helse. Tilknytning til skole, til familie og kanskje også til venner, er sentrale elementer for å forebygge både frafall, dårlig psykiske helse, og rusbruk.

På mange måter er dette gode nyheter. Det betyr nemlig at det er mange virksomheter som har både interesse av, og plikt til, å jobbe for å bedre ungdommenes tilknytning til de ulike arenaene. Vi er med andre ord mange som bryr oss om ungdommenes liv og ungdommenes sosiale arenaer. Dessuten har de ulike kommunene, kompetansemiljøene, skolene, tjenestetilbudene og fylkeskommunen samlet sett god kunnskap om forebygging og tiltak knyttet til mange deler av ungdommenes liv. I tillegg kommer all den frivillige innsatsen som legges ned gjennom ulike idrettslag og andre organisasjoner. Når omtrent en av fire elever i den videregående skolen oppgir å ha hatt tanker om å slutte på videregående skole, burde de derfor være i gode hender.

Mobilisere for de som sliter

Tallet er hentet fra spørreundersøkelsen Ung i Telemark 2015, som er en ungdataundersøkelse gjennomført på ungdomsskoler i alle kommuner og på alle videregående skoler i Telemark. Her har ungdom svart på spørsmål som omhandler mange viktige deler av deres liv. Som mange sikkert har fått med seg er det slik at de fleste har det stort sett bra, og er generelt fornøyd med livet og med de sosiale arenaene de lever sine liv.

Likevel er det noen som sliter med tilknytningen til sine foreldre, med tilknytningen til skolen, og ikke minst er det en liten gruppe elever som opplever mange ulike risikoer samtidig. Det er denne gruppen hjelpeapparatet nå må mobilisere for å hjelpe. Bare på den måten kan vi redusere frafallet. Bare på den måten kan vi redusere risikofylt rusbruk, og bare på den måten kan vi redusere de psykiske plagene.

Nå har vi sjansen

Mitt håp er at engasjementet rundt denne undersøkelsen, engasjementet rundt resultatene, engasjementet fra elevene, engasjementet fra skoleverket, de politiske miljøene, kompetansemiljøene, forvaltningsapparatet og hjelpetjenestene også skal skape engasjement knyttet til arbeidet for å bedre forholdene for de ungdommene som sliter. Ung i Telemark 2015 har gitt oss et verktøy for å se helhetlig på ungdommenes hverdag, et verktøy som binder ulike miljøer tettere sammen. Ungdommene som har deltatt viser oss tillit gjennom sine omfattende svar i undersøkelsen. Nå må vi som jobber med og for ungdom vise at vi var tilliten verdig.

Asle Bentsen er samfunnsviter ved KoRus – Sør, Borgestadklinikken og har jobbet med å analysere data fra mer enn 8000 unge i Telemark som ledd i Ungdata-undersøkelser.

Read Full Post »

Foto av ung trist jente ved murveggÅ skrive om tvang i rus- og psykisk helse feltet er som å bevege seg i et minefelt for en brukerrepresentant. Likevel gjør jeg det.

Bakgrunnen er en mors kronikk i Aftenposten for noen dager siden. En mor som kjemper for bedre hjelp til sin rusavhengige datter. Det hun skrev gjorde dypt inntrykk på meg. Jeg vil gjerne belyse noen av perspektivene hun løfter fram i denne bloggen.

Jeg leser i kronikken en fortvilelse som bare en mamma/pappa kan ha for sitt barn. Hun beskriver hvordan det er å være pårørende til barn og ungdom som blir kasteballer i et system der ikke lovverket og tjenestene henger sammen, hun beskriver hvor maktesløse pårørende kan føle seg i det som oppleves som ekspertenes helsetjeneste. Dette står jo i skarp kontrast til Helseministerens visjon om å skape pasientenes helsetjeneste. Denne mammaen rører ved noe grunnleggende i rus og psykisk helse problematikken.

Hun ønsker av alle ting mer tvang, eller er det slik at hun ønsker rett tiltak for en datter i krise?

Å snakke positivt om tvangsbruk er absolutt ikke politisk «korrekt» for en brukerrepresentant. Men hadde jeg hatt en datter eller sønn som hadde rust seg massivt fra ung alder og hadde en destruktiv suicidal adferd ville jeg forventet at hjelpeapparatet brukte tvang.
Jeg tror ikke denne mammaen ønsker mer tvang, men hun er opptatt av at datteren skal overleve, hun ønsker et bedre lovverk og gode rammer slik at man kan holde på brukeren uten å bruke mer tvang enn nødvendig.

Jeg er en brukerrepresentant, vi skal representere dagens brukere og pårørende. For å kunne gjøre en god jobb trenger vi som brukerrepresentanter historiene til mennesker som møter systemet, vi skal løfte opp de gode historiene, men vi skal også peke på det som ikke virker. Slik som denne historien.

Som brukerrepresentant er jeg opptatt av at vi skal få tvangsbruk ned, vi skal lage tiltak og rammer rundt brukeren som gjør at tvangsbruk holdes på et minimalt nivå. I det perfekte samfunn skal det ikke være tvangsbruk.
Men jeg vet om flere brukere fra rusfeltet som sier at de ikke hadde levd i dag om det ikke var for tvangsinnleggelsen. De trengte det rommet som tvangsinnleggelsen gav, derfor er budskapet mitt;
Jeg ønsker meg absolutt ikke mer tvang, jeg ønsker meg rett tvang!

Rett tvang inkludere rammer og personal som er tilpasset pasientens behov og ikke systemets behov. Vi har i dag et lovverk som gir anledning til massiv tvangsbruk i psykiatrien, man kan belte-legge, tvangsmedisinere, ta fra telefon, skjerme over flere år om dette er nødvendig for liv og helse. Dette er tiltak vi kan ta i bruk for eksempel overfor den maniske pasienten som er til fare for seg selv eller andre.

Personlig synes jeg det er et paradoks at vi tvangsinnlegger og tvangsmedisinerer den pensjonerte maniske pasienten. Mens vi lar ungdommen uten grenser med en suicidal adferd ødelegge seg selv.
Kan det være slik at man mye oftere må vurdere bruk av frivillig tvang for unge ? Frivillig tvang er når ungdommen selv ønsker behandling, men gir institusjonen lov til å låse døra og holde tilbake når impulsene om rus kommer.

Er tvangsbruk det største overgrepet vi kan begå mot rusavhengige ungdommer eller kan det være slik at det største overgrepet er å la et ungt menneske seile sin egen sjø mens vi diskuterer etikk og autonomi? Trenger vi i rusfeltet en god diskusjon om når det er rett og bruke tvang, og under hvilke rammer denne tvangen skal skje?

Read Full Post »

For mange unge har det vært konfirmasjonstid med pengegaver fra nær og fjern. Snart kommer lønn fra sommerjobben. Kanskje for første gang i livet har de unge en stor sum penger de kan gjøre hva de vil med. Neste alle, særlig unge gutter, spiller dataspill. Det vi kaller rolle- og strategispill er spennende og medrivende. For noen blir det så oppslukende at det virkelige livet med venner, fritidsaktiviteter og skole blir kjedelig og nedprioritert. I spillene oppleves mestring og spennende samarbeid med andre. Spillverden utfordrer, lokker og fascinerer. Her får en belønning for arbeid og innsats. Her etableres kontakt og vennskap. De aller fleste unge greier den vanskelige balansegangen med å spille kontrollert, slik at dataspill blir underholdende og spennende uten at det går ut over andre ting.

 
Noen greier imidlertid ikke å regulere spillingen. De som spiller i overdreven grad, blir sittende oppe langt ut over natta. Foreldre greier ikke lenger å få dem i seng eller sette grenser for hvor lenge de får spille. Mobiltelefon og iPad tas med i senga. Noen unge forteller at de sjekker Facebook om natta. Eksponering for lys, lyd og dataspill øker våkenheten. Vi vet at sammenhengen mellom dataspill og uheldige søvnvaner har vært vist i flere undersøkelser. Ungdom som er under utvikling trenger mer søvn enn voksne. Om søvnen ikke er god er det vanskelig å holde et vanlig aktivitetsnivå med skole og andre aktiviteter på dagtid. Mange unge vil i sommer kjøpe seg nye dataspill og spillkonsoller. Det blir utvilsomt gøy, men mange foreldre vet at spillingen kan komme helt ut av kontroll med spill i sene nattetimer og stadig krangling om leggetider.

Dataspill og sosiale medier er så spennende at voksne må hjelpe barn og ungdom å regulere tidsbruken, men mange foreldre gir signaler om at de føler seg maktesløse og har nesten gitt opp. På nettsiden barnevakten.no kan foreldre få gode råd. Ungdom vil ha- og trenger voksne som bryr seg, setter seg inn i spillene, følger med og setter grenser. Jeg heier på de voksne! Det er hjelp å få! Snakk med ungdommene om spillene og gode spillvaner. Ta tilbake foreldreautoriteten!

Read Full Post »

%d bloggere like this: